Dagen kom med pent vær og grønne enger og trær.
Bunadkledde og feststemte mennesker møtte som vanlig på skolen for å gå i tog til kirka på denne dagen. Vegusdal Musikkorps sammen med Old Stars fra Birkeland åpna med Ja vi elsker og mer til, før barnetoget begynte å gå. Det er alltid like trivelig å se glade barn som roper hurra og vifter med norske flagg mens korpset spiller og vi kan feire grunnloven vår.
Utenfor kirka stilte begge de to korpsene opp og spilte mer mens alle kom fram. Det skaper mye god stemning med musikken og de glade menneskene og alle flaggene midt i våren og alt det grønne.
Så er det kirketid, en høytidelig liten time med ord til ettertanke. Og de gamle fine salmene og sangene som hører til på denne dagen. Presten talte om hvor viktig det er å takke for alt det vi har fått og hvor godt vi har det i dette landet.
Etter kirke er det turen med traktor tilbake til skolen. Det blir alltid trangt på den, for det synes alle de små er veldig gøy. Turen går i sakte fart med foreldre rundt og bare moro. Etterpå er det mat og is. Praten går livlig rundt alle bord i solskinnet. Barna kan tumle rundt og kose seg, og søle is og ellers ha det gøy sånn at stemninga kan bli som den skal være. Det hører liksom med!
Leikene går sin gang, med ertepose-kasting og spikre-konkuranser og hestesko-kasting. Natursti er det også, og resultatene kommer til slutt på folkefesten. Noe for enhver smak, altså. Resten koser seg med prat og kaffe og ser på de små som tumler rundt. Det er godt med finvær og gode temperaturer på en sånn dag,
Utpå ettermiddagen var det folkefest med veldig bra underholdning. Både korpset og Bygdeguttene serverte fine musikalske opplevelser. Så fulgte sofakrok-intervju med Jens Vellene og Anna Lauvrak. Gyro Heia stod for spørsmålene, og de to var utrolig trivelig å høre på. De fortalte om 17.mai før i tida, og også om litt andre emner, som at det før var ti forskjellige skoler i Vegusdal, og om hva slags plikter barn hadde rundt på gårdene i bygda før. Det var mye arbeid som skulle gjøres og alle måtte hjelpe til. Jens Vellene fortalte også om den ganga krigen kom i 1940, da bygda skulle kunne ta imot omtrent 350 mennesker fra byen om ei krise skulle ramme. Kvelden 9.april 1940 var det kommet 1200 mennesker fra Kristiansand som skulle innkvarteres og ha mat. Da hadde bombene falt i byen og folk søkte tilflukt på bygda. Anna Lauvrak svarte på spørsmålet om hvordan de klarte å få nok mat til alle disse. Folk hadde dyr og dyrka det nødvendige selv. De hadde korn og poteter og grønnsaker, og de hadde kjøtt og melk og smør. Nå ville problemet fort blitt større, når butikken gikk tom og det ikke kom nye forsyninger fram. Det er ikke noen selvforsyning på bygdene lenger nå, og heller ikke så mange som kan stelle til av de råvarene som er, til mat. Tankene går tilbake til prestens ord om hvor godt vi har det og det å takke for at det er slik. Det er ikke noen selvfølge.
Resten av folkefesten ble det mye latter, for det var laga morsomme filmer og gjetteleker. Jammen har de stått på med underholdninga og klart å få det til! Det var en hyggelig feiring å få i minneboka til vi blir enda eldre og ser oldebarna også i toget på Engesland 17.mai. Det er mye vi har å takke for. Dagen er over, og alle fikk nok is og godteri for et år framover, minst.
