Krever helseutredning

VINDKRAFT: Flere beboere i Senumstad-området ber kommunen kreve en helsekonsekvensutregning av RWE før vindkraftverket realiseres. Bildet viser visualisering av vindturbiner sett fra Heimdalsknuten mot Oddeheia. Bildet viser vindturbiner med en totalhøyde på 220 meter. Avstand til nærmeste turbin er 2,9 kilometer. Illustrasjon: Meventus / RWE

Innbyggere krever helsekonsekvensutredning. Nå blir det et politisk spørsmål.

– Støyberegningene burde vært utarbeidet av et anerkjent uavhengig kompetent norsk foretak med tilstrekkelig erfaring med å beregne støy fra vindkraftverk i norsk topografi og norske meteorologiske krevende forhold. Slik vi ser det, er det til visshet grensende sannsynlig at flere boliger vil bli utsatt for et støynivå som er uakseptabelt, skriver Ellen Sandkleiv i et brev til kommunen, og legger til:

– Kommuneoverlegen bør allerede nå legge til grunn at vi kan ende opp med en alvorlig støykonflikt og involvere seg i saken med tanke på å ivareta de berørte boligene.

I brevet krever Sandkleiv på vegne av flere beboere i Senumstad-området at det utarbeides en helsekonsekvensutredning i forbindelse med det planlagte vindkraftverket til RWE på Bjelkeberg og Oddeheia.

Objektive tegn til skade

Etter at brevet ble sendt i slutten av november har kommuneoverlege Priscilla Hilton vurdert beboernes krav om helsekonsekvensutredning etter folkehelseloven. Hilton støtter seg til vurderinger gjort av tidligere kommuneoverlege Dagfinn Harr og en rapport fra NVE.

«Rapporten konkluderer generelt med at dersom avstanden fra nærmeste vindmølle til en bolig er mer enn én kilometer, finner man ingen objektive tegn til helseskade. (Rapporten minner også om at 1,9 millioner nordmenn bor i boliger som er utsatt for uheldig trafikkstøy). Dermed er det ikke sagt at beboere lengre unna ikke kan oppleve plager med et vindkraftanlegg, men helseskader (slik WHO og andre presiserer det) kan da ikke påvises objektivt», referer Hilton fra Harrs vurdering.

Svaret fra kommuneoverlegen ble sendt i midten av desember. Der slå hun fast at det har vært gjennomført helsekonsekvensutredninger rundt andre vindkraftverk, men at det «ut fra det Haarr kjenner til fra helsekonsekvensutredninger omkring vindkraftverk, og ut fra det som diskuteres i rapporten, anser han at det ikke vil komme vesentlige nye opplysninger ut av en eventuell helsekonsekvensutredning».

Berammes politikerne

Hilton referer til Haarr for en slags konklusjon: «Så fremt støykartet stemmer, er forventet støyplage for de aller fleste boligene i området godt under grenseverdier for hva som anses som helseskadelig».

Beboerne representert ved Sandkleiv er ikke videre fornøyd med svaret fra kommuneoverlegen, og ber henne ta stilling til kravet. De ber henne også oppgi klageinstans og klagefrist.

– Saken er meldt opp i møte 29. januar til vurdering for politisk behandling, skriver Hilton i sitt svar.

29. januar møtes politikerne i formannskapet for årets første møte. Der blir altså saken tema, og politikerne må ta stilling til folkehelselovens paragraf 11, som lyder slik:

«Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes».