Om vindkraft og skogbruk

TØMMERDRIFT: Bjørn-Tore Hovland brukte hest under sin første tømmerdrift som 14-åring i 1996.

Litt mer elgjakt, litt mer skogbruk og litt mer tall.

LESERBREV: Forrige fredag fikk jeg en melding over Snapchat av en kamerat med ett bilde av en tekst i Birkenesavisa som omhandlet beregningen av skogsmassene på Oddeheia og Bjelkeberg området. Og han skriver følgende tekst til meg: Fra 85 til 50 millioner … lurer på hvor dette vil ende til slutt. Med en påfølgende rad av smilefjes.

Dette var hentet fra en sak i Birkenesavisa bygget på en e-post fra Trygve Endresen. Senere har også Trygve Løland skrevet ett leserinnlegg hvor han går ganske hardt ut mot beregningene av skogsmassen.

Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer til reduksjonen av tallene og si litt om hvilket grunnlag de er bygget på. Samtidig må vi huske at dette er bare en side effekt av en eventuell utbygging av vindpark.

Stridens kjerne i denne saken vil jo alltid være støy, alle andre argumenter mot drukner jo i det. Jeg reagerer også litt på hvor hardt enkelte går ut og totalt nedsabler en ansatt i kommunen og nærmest latterlig gjør han. Men det at Motvind har fått litt motstand har vel satt dem litt ut av fatning.

Tallet på 85 millioner var beregnet verdi på stående tømmermasse innenfor vindparken og det som ville være økonomisk driveverdig i tilslutning til nye veier bygget i forbindelse med vindparken. Dette tallet inneholdt også verdien på tømmertransport ut av området og levert kai for eksport eller sluttbruker.

Altså 210.000 kubikkmeter til en verdi av 300 kroner per kubikk som er cirka 63 millioner, og transport av det samme volumet til en pris på 100 kroner per kubikkmeter tømmer som gir 21 millioner i transport.

Det er aldri hevdet at tømmermassen kun gjelder innenfor vindparken. Også skogbrukssjefen presiserer at det gjelder totalt produktivt areal det vil være lønnsomt å drive på grunn av kortere avstand til vei. Det er her vi er litt uenige med skogbrukssjefen, han vil ikke tøye strikken så langt bort fra veiene som vi vil, og derfor ender vi opp med en differanse på cirka 12 millioner eller 40.000 kubikkmeter.

Skogtekniker Endresen refererer mye til så kalte bonitets kart. Bonitet er markas evne til å produsere trevirke. I Norge brukes H-40 systemet for å angi skogens bonitet. Dette går ut på å angi treets overhøyde på voksestedet ved 40 års brysthøydealder (alder etter at treet har nådd 1,3 meter). I en G17 bonitet vil ei gran være cirka 17 meter lang etter 40 år.

Men bonitet sier ingen ting om hvor langt treet er etter 140 år. Det er derfor ikke så lett å beregne tømmermassene ut fra ett bonitetskart. I dag utføres det laser skanninger av skogen fra spesialfly og disse dataene blir lastet inn i programmer som beregner tømmermassene. Trolig litt andre metoder enn midt på 70-tallet da Endresen dreiv som skogteknikker.

Det ble i 2012 og 2013 brukt nærmere 5 millioner kroner på å lage nye driftsplaner for skogen i Birkenes. Dette ble betalt av oss skogeiere direkte på faktura og gjennom uttak av rentemidler skogeierne har på fond. Det er disse planene skogbrukssjefen har hentet sine tall fra. Og hvis tallene er så gale som Endresen og Løland hevder må jo dette danne grunnlag for ett erstatningssøksmål mot di vi har kjøp dem av. Disse planene inneholder detaljert informasjon ned til hvert minste tiltak i skogen og hver eneste kubikk registrert på de enkelte gårdene.

Dette kan selvfølgelig ikke en kommunalt ansatt utlevere til hvem som helst. Det blir litt som om jeg gikk i Birkenes sparebank og spurte om å få kontoutskriften til Motvind. Det er også forunderlig for meg ettersom Endresen skriver han har vært på Oddeheia og befart, hvordan han kan forestille seg ett vogntog på 24 meter og ei totalvekt på 60 tonn ta utfor fra Oddeheia.

Denne veien er nok utdatert som helårs skogsbilvei, kanskje i likhet med Endresen som skogtekniker. Og når vi først er inne på veier er det jo også vei inn til Ånesland hvis vi ser på kartet. For ett par år siden skulle jeg inn til Ånesland å hente en okse med lastebil. Det var en spennende opplevelse! Denne veien er jo best egnet for traktor og ATV, noe tømmertransport her er jo helt utenkelig. Adkomsten til Spjode er jo også meget problematisk med dagens skarpe svinger i de ekstremt bratte bakkene.

Skogbrukssjefen beregner stående tømmermasse på det produktive arealet i og rundt vindparken til cirka 10 kubikkmeter per dekar. Jeg eier en av få eiendommer i Birkenes som omtrent alt produktivt areal ble hogget på relativt kort periode (15 år).

Her sto det cirka 25 kubikkmeter per mål i snitt, og 40 kubikkmeter per mål i de beste områdene.

Vi snakker altså om en reduksjon på 2,5 ganger i de beskrevne områder. Ikke helt urimelig i mitt hode.

De 167.856 kubikkmeter skogbrukssjefen beregner tilsvarer cirka fire års avvirking i Birkenes kommune. På landsbasis var avvirkingen av tømmer i fjor på rekord nivå, og mye tyder på enda større volum i år. Dessverre har vi ikke hatt den samme høye avvirkingen i Birkenes, den lå noe under snittet. Derimot er den totale brutto tilvekst på tømmeret i birkenes på 127.000 kubikkmeter. Da ser vi at volumet det er snakk om i og rundt vindparken er snaut 1,5 ganger det tømmermassen i Birkenes øker med, om det ikke hogges eller blir ødelagt tømmer på et år.

En annen ting er tømmerprisen som er brukt i utregningene, den er satt til 300 kr per kubikkmeter. Og som skogbrukssjefen er inne på i sitt notat er nok den satt noe lavt. Gjennomsnittsprisen på tømmer levert fra Birkenes var i fjor 325 kr per kubikkmeter.

Etter flere telefonsamtaler med de to tømmertransportørene i kommunen er nok en mer riktig pris på transporten 80 til 85 kr per kubikkmeter, så da for vi la det gli med den lave kubikk prisen på tømmeret.

Så var det dette med elgjakt, jeg er selv en ivrig jeger og har vært på jakt i flere jaktlag i Birkenes i år. Og som Løland beskriver har også jeg opplevd en del humor rundt bålet. Men da har det gjerne blitt ledd av argumenter som «at laksen ikke kommer til å gå opp elva fordi det støyer fra vindmøllene under vann» eller min personlige «høydare» da en død elgkalv ble dratt inn i debatten av en ni-røyker fra Lista (faktisk avbildet med sneipen i munnen) som hevdet å ha fått helseplager av vindturbinene.

Men en ting har Løland rett i og det er at politikerne burde sette av tid til en ordentlig befaring av de aktuelle områdene før det skal opp i kommunestyret. Jeg har selv kontaktet ordføreren og bedt han og de andre politikerne med på tur for å se på området og ikke minst alt det fine tømmeret.

 

Bjørn-Tore Hovland

Leder Birkenes skogeierlag

 

Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!