Først til nomineringen. Alle som har sittet i en lokal nominasjonskomite vet hvor vanskelig det kan være å finne valgvillige kandidater. Når man i tillegg skal balansere det hele med kjønn, alder, yrke og distrikt sier det seg selv at komiteen får en krevende oppgave.
Et politisk parti har en medlemsmasse å hente kandidater fra. Det er de som er litt over middels interessert i politikk og støtter partiets grunnsyn og politikk. Alle partier ønsker å øke medlemsmassen, det er ikke alltid like enkelt. For å få en fornyelse søker partiene ut over medlemmene for å fylle en valgliste. Det er det som ofte blir krevende for komiteen. Kandidatene skal være enig i politikk, ha riktig alder, kjønn og bosted. Hvis man i tillegg skal bære det rette etternavn blir oppgaven nærmest umulig. Og tro meg – mange er blitt spurt og utfordret, også de med utenbygds navn.
Så til kumulering. Det handler om en mulighet valgloven gir til partier som i en viss grad ønsker å påvirke hvem de mener bør representere partiet i den forestående valgperiode. Det er forskjellige regler for storting, fylkes- og kommunevalg. Det er bare ved kommunevalg at det gis mulighet til kumulering, men det er også det valget som er mest uforutsigbart for kandidatene på listen.
Jeg kan forstå at kumulering kan virke begrensende på velgers rett til å velge. At partiene har blitt gitt for mye makt i å bestemme hvem som skal velges og representere innbyggerne, selv om kumulering bare gir 25 prosent stemmetillegg.
Jeg har imidlertid lyst til å gi en liten begrunnelse for kumulering sett fra vår side. Kandidatene på en liste er ofte todelt. De som satser og er krystallklare til å bli folkevalgt og så er det de som er villig til å stå på listen, men ikke fronte den og ta de mest utsatte vervene. Det vil da være et ønske fra partiet at det er et motivert og sterkt lag som bekler de øverste plassene. De som tar mål av seg å bli ordfører eller sitte i et formannskap. Partiet er avhengig av et godt lag, både i valgkampen og utover i valgperioden. Kumulering er ment for å sikre at partiet sikrer dette laget – i begrenset grad. For Høyres vedkommende hadde vi kun mulighet for å kumulere 4 av 21. Det ble 3.
Derimot, ved å bli medlem i et parti har velgerne en langt sterkere mulighet for å påvirke hvem som skal velges til et kommunestyret. Da er man stemmeberettiget på nominasjonsmøtet og kan direkte avgjør person, plass og for den sak skyld avise kumulering. Medlemskap gir også en mulighet til å påvirke partiets politikk og utforming av program. Så er man i tillegg kandidat til å bli nominert og valgt. Da kan man virkelig påvirke politikken i kommunen.
Forøvrig er jeg stolt og glad for at så mange har sagt seg villig til å stå på Høyres liste. Det er nye navn og gamle travere. Vi har fått med de unge og vi har med pensjonister. En kommune levere tjenester til folk fra vugge til grav, så alle aldersgrupper er like viktige. En liste må også balansere på kjønn – og ja vi et flest menn, men det var så langt vi kom denne gang.
Så er det bare oss i Høyre som har nominert i skrivende stund. Jeg venter i spenning på de andre og håper vi får full flora av partier i neste års valgkamp. Det er det som er demokrati og gir et mangfold av meninger og folk.
Hva enn de måtte bære av slektsnavn.
Arild Windsland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
