Kommunen bør legge til rette for kulturlivet, og politikerne lytte til de samstemte kreftene som nå ber om endringer i reglene for hvor det kan skjenkes.
KOMMENTAR: De siste månedene har kommunens alkoholpolitikk engasjert Birkenesavisas lesere. Det hele starta med et leserbrev av Thomas Stensvand i slutten av november, og siden den gang har både tilhengere og motstandere av mer liberale skjenkebestemmelser meldt seg på debatten. Kun vindkraftsaken er mer debattert denne vinteren, og det vitner om et stort folkelig engasjement rundt det som oppfattes som stramme kommunale retningslinjer for å nyte alkohol.
Utgangspunktet er regelverket som slår fast at det ikke er lov å servere eller drikke alkohol i en rekke kommunale bygg. Det omfatter blant annet Birkeneshallen og kulturarenaen på Valstrand, som Stensvand påpeker kunne blitt brukt til større konserter og andre arrangementer. Videre gis det ikke tillatelse til å selge eller skjenke alkohol på Tobias jorde eller til arrangement som er sponsa av kommunen.
Sistnevnte punkt er viktig for blant andre Gummibåtfestivalen. Mangeårig festivalsjef Pabben Botn skriver at festivalen har søkt kommunen om økonomisk støtte, og fått avslag. Det gir i neste runde avslag på statlig støtte som kun gis kulturarrangement som er støtta lokalt, ifølge Botn.
De to eksemplene fra bygdas festivalmiljø viser hvordan kommunens retningslinjer effektivt stikker kjepper i hjulene for arrangement som inkluderer alkoholservering. Videre har Geir Atle Ellingsen vist hvordan alkoholsalg i mange tilfeller er helt nødvendig for å skape økonomi i et arrangement som innebærer honorar til musikerne som opptrer.
Legg til rette
Arrangementer som uten problem kan gjennomføres i nabokommunene Vennesla og Lillesand, kan altså ikke arrangeres i Birkenes. Det er naturlig å tenke seg arrangementer som «Sommer i gågada» og konserter på Havnetomta kunne blitt arrangert på Tobias jorde. Her står jo til og med en scene klar for musikerne. Men den slags liv om sommeren vil altså ikke politikerne i Birkenes ha noe av.
I det siste har folkevalgte meldt seg på debatten. Bjørn-Tore Hovland (Sp) ønsker å løsne strikken, mens Torbjørn Bjorvatn (KrF) og Thor Daniel Aas (KrF) understreker at alkoholen er en samfunnsfiende som må bekjempes. Spennvidden i det politiske miljøet er altså stor.
Det bør være mulig å tilpasse reglene til kommunens aktive kulturliv. Rent konkret bør det åpnes for skjenking i Birkeneshallen, kulturarenaen på Valstrand og på Tobias jorde. Dette bør kunne skje uten at det skal gå utover hovedformålet med retningslinjene som er å «begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære». Det bør også være mulig for kommunen å stille seg positiv til aktører som skaper liv og røre i bygda, og dermed vurdere å støtte disse økonomisk, uavhengig av om det er pils eller rød saft som serveres.
Svartmaling
Avholdslaget og KrF-politikere har i debatten advart om at en friere alkoholpolitikk vil øke samfunnets allerede store utfordringer med alkoholisme. Det er en bekymring det ikke er gode grunner til å ta alvorlig. Alkoholisme utvikles ifølge Store medisinske leksikon etter flere år med stort alkoholforbruk. Et par konserter i året i Birkenes er i den sammenhengen uten betydning. Det er heller ingen vedtatt politikk i Birkenes at totalavhold er eneste vei utenom alkoholisme. Motstanden mot lemping av reglene fremstår mer som prinsipiell, enn en reel bekymring.
Samfunnet bør være solidariske med de som sliter med alkoholmisbruk. Det gjøres gjennom hele året ved at alkohol er en strengt regulert handelsvare. Den ulempe som påføres ved å begrense salgstidene i butikk, er til å tåle for de som ønsker å nyte ei kald ei. Det er ikke like lett å tåle at kommunal politikk er så hemmende for kulturlivet i Birkenes, som det denne vinteren har blitt klart at dagens politikk er.
I leserbrevet fra KrF slår duoen fast at «ved å lempe på alkoholpolitikken signaliserer man at alkohol er en naturlig del av vår kultur og våre omgangsformer. Det er den ikke, og det bør den på ingen måte være!». Med et slikt utgangspunkt til temaet blir enhver debatt krevende, og partiet risikerer å kun prate til sin veldig lille menighet. Dessuten er påstanden helt feil.
Lang historie
I Gulatingsloven fra rundt år 900 er det klare instruksjoner om hvor mye, og når det skal brygges øl. Vikingene brygget som kjent øl på korn, og mjød på honning. I løpet av middelalderen begynte norske bønder å lage akevitt, og livets vann «aqua vitae» er første gang omtalt skriftlig i 1513.
I 2011 ble «norsk akevitt» en beskyttet geografisk betegnelse og landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) sa til regjeringas nettside: «Norsk akevitt er et produkt med en verdifull posisjon i markedet. Det er viktig at betegnelsen gir en garanti for kvalitet, tradisjon og kultur».
Å nekte for at alkohol har dype røtter i Norge er historieforfalskning. Sannheten er at alkohol gjennom mange generasjoner har vært nødvendig sosialt smøremiddel for kalde og til tider asosiale nordboere. Til tider har alkoholmisbruket også vært stort, og det har fått konsekvenser for politikken på flere måter enn kun ren skjenkepolitikk. Også det er en del av vår kultur.
Birkenes kommune er en «Av-og-til»-kommune, og skal arbeide «for godt alkovett i situasjoner der alkohol utgjør en risiko, eller kan være til ulempe for andre». Det er godt alkoholvett å legge til rette for skjenking innen kontrollerte rammer, og under ordnede forhold. Kommunen bør være en lagspiller når ildsjeler i lokalsamfunnet samstemte forteller at dagens regelverk ikke fungerer.
