De fleste heiene i Birkenes ligger ikke urørte av menneskelige inngrep slik de fremstår i dag.
LESERBREV: Her finner vi skogsbilveier, stier, skiløypetraser og merkede løyper over myr og hei. Vi finner også lier hvor rådyr og hjort har sine faste trekk og bortgjemte myrer hvor tiuren har sine spillplasser. På en lettvint måte kan folk ta naturen i bruk. Det fremmer trivsel for meg og gir meg kvalitetstid i hverdagen. Derfor liker jeg godt å bo i Birkenes.
Kommunestyret skal snart avgjøre om E.on skal gis anledning til å søke om konsesjon og få lov til å bygge vindkraftverk i Birkenes.
For meg vil opplevelsen ved å farte i heia bli betraktelig redusert dersom flertallet i kommunestyret går inn for det. Et ja til den tyske industrigiganten E.on vil bety at 21 vindmøller blir plassert mer eller mindre geografisk midt i Birkenes, mellom Tveide i sør og Herefoss i nord. Oddeheia og Bjelkeberg, der vindmøllene er tenk montert, vil bli omgjort til et gedigent industriområde.
Flere avisinnlegg i den senere tid beskriver denne raseringen av natur som «grønn satsing».
Det som til nå er lite omtalt i forbindelse med en eventuell bygging av vindkraftverket, er møllenes enorme dimensjoner. Høyden på vindmøllemastene blir 190 meter.Det betyr at slik mastene er planlagt plassert, så vil mastene trolig bli synlige fra hver en åsrygg i hele Birkenes. Omtrent hvor du enn befinner deg så vil roterende vinger fra vindmøllene minne deg om denne «grønne satsingen».
Jeg deltok på kommunens befaring på Lista for en stund siden og har mine opplevelser derfra. Selv om møllene der var små i forhold til de vi eventuelt kan få her i Birkenes, så var likevel synsinntrykket skremmende.
Populære utfartssteder i Birkenes som skiløypene på Toplandsheia, ti på topp turene til Heimdalsnuten, Mosfjellheia, Storehei, Svaland og Håbeslandsheia vil alle få svirrende rotorblader fra vindmøller rett i synsranden. Vindmøllene som blir plassert slik på høye punkter i terrenget, blir enda mer dominerende enn kraftledningsmaster på grunn av rotorenes bevegelser. I tillegg vil mange boområder på og nær Birkeland sentrum bli berørte av blinkende lys fra møllene om kvelden.
Mye er skrevet om støyproblematikken som de fastboende i dalen vil bli utsatt for.
Jeg har snakket med mange som bor der og hørt hva de mener om denne påtenkte «grønne satsingen». Jeg deler deres bekymringer. For meg vil det være fullstendig ansvarsfraskrivende av kommunens politikere å lene seg til E.ons forsikringer om at de fastboendes utfordringer vil bli ivaretatt på en god måte.
Jeg mener selvfølgelig at det er helt nødvendig i løpet av kort tid å kutte i klimagassutslippene i Norge. Vi må redusere bruk av fossil energi og gå over til mer fornybar energi.
I Norge er på god vei til å nå de delmålene vi har satt oss i så måte.
Imidlertid må ikke satsingen på det grønne skiftet gå på bekostning av uerstattelig natur og livskvaliteten til folk. Tapet av naturmangfoldet skjer i et farlig raskt tempo.
Etablering av vindkraftverk på land i Norge viser seg etterhvert å møte stor motstand, slik som her i Birkenes. Heldigvis ser våre myndigheter at det finnes et stort potensiale i å frigjøre energi gjennom energieffektivisering av gamle kraftnett og kraftturbiner. Likeledes har vi i Norge store vindressurser langt til havs. I mange havområder langt fra kysten kan utbygging skje med mindre miljøkonsekvenser enn på land, blant annet basert på den kunnskapen vi har om trekkruter til fugl over havområder.
Et moment som ytterligere støtter min argumentasjon for ikke å bygge vindkraftverk i Birkenes er Statnetts uttalelser om kraftsituasjonen i vår kommune;
«Området mellom Senumstadbrua og Brokke har et stort kraftoverskudd allerede. Kraftoverskuddet vil øke ytterligere ved vannkraftprosjekter som er under bygging eller er gitt konsesjon. Det vil være forbundet med store ekstra utgifter med å motta enda mere strøm». Statnett skriver videre at det er stor usikkerhet om de påtenkte vindkraftprosjekter derfor vil bli anbefalt fra deres side.
En satsing på bygging av vindmøller i Birkenes fortoner seg for meg som lite fremtidsrettet.
Trond Harstad
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
