Saksfremlegget til kommunedirektøren er ikke balansert. Hele saksfremlegget handler kun om hva kommunedirektøren tror kommunen kan tjene på å bryte tidsfristen? Det står ingenting om hva som er hensikten med en tidsfrist? Det er ingen objektiv vurdering av fordeler og ulemper opp mot tidsfristens hensikt? Og heller Ingenting om dem som påvirkes direkte av om denne fristen brytes?
Vi vet nå at konsesjonssystemet er til revisjon. Det er sendt ut høring på lovendring. Det i seg selv er et godt nok argument for å ikke ønske utsatt frist.
Denne nye lovendringen skal være med å bidra til å få ned konfliktnivået, med at kommunene skal kunne sitte med styringen på hvor vi ønsker, og eventuelt ikke ønsker vindkraftutbygging.
Dette vindkraftverket har vært preget av et høyt konfliktnivå, nettopp fordi kommunen frem til nå har blitt satt på sidelinjen som kun en høringspart, og dermed har kommunen ikke hatt god nok mulighet til å ivareta innbyggernes interesse.
Det er jo nettopp derfor regjeringen har vedtatt at det ikke skal gies forlengede frister til allerede gitte konsesjoner. Det er jo nettopp derfor NVE ikke har imøtekommet klagen. Fordi dagens konsesjonssystem har vist seg å ikke fungere.
MTA planen er ikke godkjent, og NVE har påpekt flere ting som ikke er godt nok avklart. I tillegg løfter kommunedirektøren inn et tretårn som nytt moment, til tross for at dette ikke er meldt inn som endring. Planen som ligger til godkjenning, inneholder per dags dato 17 vindturbiner i samme materiell.
Flere omsøkt konsesjonsendringer er enda ikke behandlet. Konsesjonen som er gitt, gjenspeiler ikke det vindkraftverket som nå planlegges å bygges. På bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss i denne prosessen, så vil det ikke være utenkelig at det vil bli søkt enda flere konsesjonsendringer om fristen nå blir utsatt.
Om få dager går dispensasjonene ut. En dispensasjon er kun gyldig i 3 år. Igjen snakker vi om en tidsfrist. En frist som er til nettopp fordi verden går fremover.
Det har også kommet frem at RWE mangler grunneieravtaler på store deler av planområdet. Grunneierne hadde også en tidsfrist i sine avtaler, og flere har nå valgt å ikke fornye avtalen. Det er jo helt klart at grunneiere også vet mer nå, enn det de gjorde da de undertegnet avtalen første gang.
I Grimstad jobber nå Norsk vind med å etablere et nytt vindkraftverk. 13 av 17 grunneiere har nå organisert seg, de ønsker ikke vindkraftutbygging på sin eiendom. Det har blitt bygget ut flere vindkraftverk de siste ti årene, og erfaringene er mange. Flere og flere lever nå med de negative konsekvensene dette har fått, og motstanden i befolkningen øker i takt med kunnskapen.
NVE har sagt nei, regjeringen har sagt nei, fylkestinget har sagt nei, kommunen har opp til flere ganger sagt nei og nå sier også flere grunneiere nei. Til tross for dette så kom det frem i formannskapet at Tveit fortsatt står ved sitt ja. I tillegg har både ordfører og Topland snudd på flisa. Er det riktig av oss å overkjøre alle frister, og tillate oss ekspropriasjon av store deler av området? Det er mye makt som hviler på skuldrene til oss folkevalgte, men vi bør ikke glemme hvem vi er valgt av. Det er ikke riktig at et knippe innbyggere i Birkenes, skal måtte betale hele prisen for at Birkenes kommune skal drive med storpolitikk.
Ingenting av det jeg har skrevet frem til nå, kommer frem i kommunedirektørens saksfremlegg. Til tross for at dette er fakta til saken. Hele saksfremlegget handler kun om hva kommunedirektøren tror kommunen kan tjene på at tidsfristen brytes.
10-15 millioner kroner i året sier kommunedirektøren, 5-6 millioner i eiendomsskatt og 6 millioner i produksjonsavgift.
Produksjonsavgiften settes fra år til år, hadde det vært i fjor hadde kommunen fått 3 millioner, i år ville kommunen fått 6 millioner, til neste år så vet vi ikke, og om den i det hele tatt finnes i 2026, det aner vi ikke. Denne avgiften er alt annet en forutsigbar.
Statnetts analyse som kommunedirektøren viser til, sier at vi går mot et kraftunderskudd i 2027. Analysen legger til grunn hvordan kraftbalansen ville se ut dersom de fleste drømmer og luftslott om kraftkrevende industri og elektrifisering skulle inntreffe. Men likevel omtales denne analysen som om det var et faktum. NVE har også laget en markedsanalyse. Den viser noe ganske annet, den viser kraftoverskudd.
Poenget mitt er, at vi kan vri og vende på disse analysene just som vi ønsker. Legger vi bare til grunn mange nok luftslott, så kan vi oppnå akkurat så stort kraftunderskudd som vi bare ønsker. Hva som er realistisk, det vil aldri jeg, Ronny Thomassen, kommunedirektøren, eller samtlige av de folkevalgte være enig om, men en ting bør vi alle være enig i, at Statnetts analyse, er en analyse og ikke et faktum.
Silje Bjørnarå Drangsholt (H)
_____________
Leserinnlegg
