Det går ikke an å beskrive en slik samling.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
Det var nok ikke selve turen som trakk 24 godt voksne personer til Løland sist torsdag i regn og snøslaps. Vi fikk riktignok en god trimtur da vi gikk fra Lille Heimdal opp til Heimdalsvannet og deretter den gamle ferdselsvegen fra Lille Heimdal til Løland; den vegen som var i bruk helt til nyvegen til Fidjetun blei tatt i bruk i 1912.
Nei, det som fristet mest denne ufyselige dagen var at vi hadde fått lov til å besøke uthuset der Arne Løland har samlet mangfoldige hundre gjenstander i alle varianter. Svært mange av gjenstandene har tilhørt tidligere generasjoner i familien eller er kommet fra personer og virksomheter i nærområdet. Han er mest glad i alt som har en lokal historie bak seg. Arne vil ikke kalle seg samler, men bevarer mener han er en bedre beskrivelse av denne hobbyen som han har hatt veldig lenge.
Vi kom kalde og blaute inn i et varmt og behagelig museumslokale. Arne hadde satt på varme dagen i forveien og sørget for sitteplasser til alle. Nistemat og kaffe kom på bord og benk og praten gikk livlig. Etter hvert gikk vi rundt i rommene for å se på alt som var plassert på gulv og hyller. De fleste hadde ikke vært her før og ble veldig overrasket over mangfoldet i samlingen. Det varierte fra motorsykkel til smørkinne, fra radioer til dieseldrevet motorsag, fra jukeboks til fonograf og gammeldags grammofon, fra hjemmebygd radio gjemt i høyet under krigen til sigarettetui laget av russere som satt i fangenskap på Gauslå. Nei, dette må bare oppleves! Det går ikke an å beskrive en slik samling.
Etter at alle inntrykkene var fordøyd var vi enige om at dette hadde vært en svært opplevelsesrik dag. Arne ble overrakt en turkopp fra Seniorturgruppa i Birkenes som et synlig bevis på vår takknemlighet.
Innsendt av Olav Heimdal
