NVE mener beboerne i nærheten av vindkraftverkene må tåle støyen.
– Vi erkjenner at utbygginga vil medføre ulemper for naturen og beboerne i nærheten. Slik er livet, noen må bære ulempene, mens andre kan høste fruktene, sier seksjonssjef Arne Olsen i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).
Han påpeker at støygrensene som er satt av Miljødirektoratet, og som NVE forholder seg til i sine konsesjonsbehandlinger, er et utrykk for samfunnets syn på vindkraft og annen industri.
– Disse grensene innebærer at samfunnet mener naboer må tåle denne støyen, slik at samfunnet fortsatt kan utvikles, sier Olsen.
Den magiske grensa for beboerne i nærheten av det planlagte vindkraftverket på Oddeheia og Bjelkeberg er 45 desibel. Verken vindkraftverk eller industri som planlegges i dag skal bråke så mye at naboene opplever en støynivå over dette.
– Støy blir viktigere og viktigere med tanke på konsesjonsbehandlinga i NVE. Retningslinjene er derimot veiledende, og ikke juridisk bindende, sier saksbehandler Jørgen Bølling direktoratet.
Ikke helseskadelig
Mandag var NVE invitert til Birkeland for å gi politikere og berørte deres versjon av hva slags støybilde beboerne i nærheten av vindkraftverkene kan oppleve. Tidligere har Motvind hanket inn naturverner Sveinulf Vågene i samme ærend. NVE bekrefter på lang vei den beskrivelsen som Vågene da kom med, og som er omtalt i Birkenesavisa. De er derimot ikke enige i hvor helsefarlig støyen fra vindkraftanlegget kan være.
– Det finnes en del rapporter som ser på sammenhenger mellom vindkraft og helseplager, og en del av disse benytter en spekulativ metodikk. En del er også publisert i ikke-anerkjente tidsskrifter, sier Bølling, og legger til:
– Derimot finnes det også arbeid som er mer omfattende. Konsensus er at den lavfrekvente støyen fra vindkraft ikke utgjør noe helseproblem. Det finnes selvsagt indirekte plager, for dersom man ikke får sove, kan det gi helseplager.
Lobbypolitikk
NVE opererer ikke med noe maksgrense for hvor høyt vindturbinene kan bråke. Desibelgrensa er et såkalt årsgjennomsnitt. NVE kan heller ikke svare publikum på hvor høyt en vindturbin i teorien kan bråke. Mens andre land har satt en minimumsgrense for hvor nærme bebyggelsen vindkraftverk kan plasseres, forholder norske myndigheter seg kun til støygrensa.
– Vi har vært rundt forbi i verden og snakket om støy. Slik det er blitt fortalt meg skyldes denne to-kilometersgrensa i Polen sterk lobbypolitikk fra tilhengere av kullkraftverk. Ved å sette en slik grense, kveler man i praksis vindkraftutbygginga, sier Bølling.
Tre ganger på ti år har derimot retningslinjene for støy blitt endret. Siste gang i 2014 hvor dagens grense ble satt, og var en skjerping av tidligere grense. Seksjonssjef Olsen påpeker at tendensen er tydelig på at ting blir strengere og strengere.
Nye høring
– Dersom kommunen nå sier ja til vindkraftprosjektet, blir det en full behandling av saken hos oss, med en alminnelig bred høringsrunde, sier Olsen.
NVE vil i så tilfelle også framsette to nye krav til Eon. Det må utarbeides en detaljplan for hva slags turbiner som skal brukes, og hvor de skal plasseres. Støykartet må også utarbeides ved bruk av en annen metode enn hva Eon til nå har brukt.
– Sier kommunen nei til vindkraftverk, er saken allerede over, slår Olsen fast.
Vil ikke avvike
Martin Westin fra Eon forteller at støykartene uansett ikke kommer til å avvike mye fra dagens støykart. Dette fordi selskapet har grensene de må forholde seg til.
– Støykartene er ikke utdatert, og vi har til og med brukt høyere verdier enn det som er påkrevet. Eon er ikke tjent med at det blir klager på dette i etterkant, sier Westin.
Han forteller at Eon har målt vinden til en middelverdi året gjennom på åtte meter i sekundet. I modellene bruker selskapet elleve meter i sekundet, som et verste tenkelig tilfelle.
– Ingen skal måtte oppleve støy over grenseverdiene, bortsett fra noen grunneiere som vi har inngått avtale med, slår Westin fast.
