KJETIL NESBU

Foreldre: Eirik og Audni Nesbu

Gift med Gunnbjørg Nesbu, 3 jenter, (Mathilde 15, Andrea 14 og Jennie 12)

 

Hva jobber eller driver du med der du bor nå?

Jobber for tiden i Utrykningspolitiet Distrikt3, men med fast stilling som avsnittsleder på Haugesund politistasjon.

Er det noe du er spesielt opptatt av?

Har tilleggsjobb som skogsarbeider, pluss at etter jeg overtok Nesbu er det blitt mange arbeidstimer der. Kjøpte bandsagbruk i fjor som jeg bruker til å skjære materialer. Ellers så har jeg i mange år stått mye telemarkalpint både innenlands og i Europa. Har mange turer til alpene, flest med Krik (Kristen Idretts kontakt), som både deltaker, instruktør og sjåfør (vi fikk leie busser av Nils O).

Når flytta du fra Birkenes – og hvor bodde du her?

Jeg bodde på Nesbu fra 1983-1994, og dro da videre til skigymnaset på Tonstad av ulike årsaker.

Har du bodd andre steder enn nå, etter at du flytta?

Etter tre år på Tonstad ble det Befalsskolen for Kavaleriet som nettopp var flyttet til Rena pga ny hovedflyplass. Avtjente så pliktår og engasjementsår på Setermoen i Indre Troms, før det av familiære årsaker ble et pauseår. Flyttet vinteren 2001 til Oslo og kjørte buss frem til jeg startet på politihøgskolen der høsten 2001. Ble uteksaminert 04 og flyttet til Vestlandet og fikk i distriktet jeg bor nå.

Hvorfor flytta du fra heimbygda?

Det var vanskelig å kombinere vgs med idrett og å bo på heia da. Tonstad var godt kjent i skiskyttermiljøet og var således et lett valg. Jeg reiste som regel heim hver helg for å treffe venner og bidra heime på heia.

Har du noen minner fra Herefoss og Birkenes?

Først og fremst å få vokse opp med besteforeldre over tunet og gleden ved å kunne gå inn og ut i to stauer.

Jeg deltok i friidrett på Herefoss og etter hvert skigruppa, videre korpset på Birkeland, fotball og skiskyting. Minnene er mange, fra skøyting på Valtjønn, hoppkonkurranser i friminuttene der det var intens kniving om å hoppe lengst, ein god gjørmefotballkamp på idrettsbanen med obligatoriske skrubbsår med blod og småstein på knea. Er også umulig å la vær å nevne bussturene heim fra skolen, om varene fra Forbruksforeninga bussene tok med til folk på heia, de gyldne 10 minuttene på tomta der man kunne svi av noen mynter på smågodt på Gamla, alle stoppene med bussen der jeg likte å hjelpe sjåføren med å levere posten (buntet i strikk).

Ellers er det verdt å nevne gleden og strevet med noen kraftige snøvintre. De gode gjorde at Heimdalsløpet ble arrangert, et flott renn med nydelig trasè. Verre var det vinteren 1994, da det på heia var 200 cm hardpakket snø før vinteren gav seg. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg måtte hjelpe med å skuffe hustakene av bygningene denne vinteren, eller hjelpe til med å frese veien på 2 km ut til Stovelandsveien i en gammel Volvo Buster 64-modell med åpen hytte, og alltid austavind. Vinterferien hjalp jeg og bror min med å skuffe for pappa på skauen, så han kunne felle trærne heilt ned til lyngen (vi var heldige, der han var det ikke mer enn ca 150 cm).

Grunnet avstander og mange søsken var vi mye heime på heia. Snøen og arbeidet var en kjærkommen aktivitet, og det gjorde at vi også gikk mye på ski, hoppa og satte utfor heier der vi ikke ante hvordan det var under og det gjaldt å ikke falle. Jeg ble også brått voksen da jeg deltok både på slukking og etterslukking under den store skaubrannen på Sundtjønn.

Noe du satte spesielt pris på med heimbygda?

Birkenes (Birkeland) pleier jeg å kalle «en forstad» til Kristiansand. Birkenes har bortimot et komplett tilbud, både fritidsaktiviteter, ulike kulturaktiviteter, menighetsliv, jakt, fiske. Den ligger perfekt til med kort avstand til kyst, høyfjellsterreng, nærhet til by og ny motorvei gjør jo reisetida svært kort. Jeg følte meg svært trygg på Birkeland.

Noe du savna eller skulle ønska at var annerledes i Birkenes?

Jeg følger litt med på det som skjer, både i media og via de jeg kjenner der. Skulle ønske at tonen i vindkraftdebatten kunne bære mer preg av respekt og ikke så skarpe tunger. Jeg får absolutt ingen fordeler ved en utbygging og har derfor ingen skjult agenda. Jeg er generelt glad i de som taler de høyrøstede midt imot, de som forholder seg til fakta og sannheter. Skulle ønske det ble vist mer raushet i debatten, at man til tross for meningsbrytninger kan være ekte venner, og alltid kan sette av tid til ein kopp kaffi. Jeg opplever det nå som polarisert, og dette synes jeg er synd.

Har du fortsatt familie og venner her?

Har foreldre og søsken på Birkeland ja. Utover det så er det ikke veldig mange jeg har hyppig kontakt med dessverre.

Når besøkte du heimbygda sist?

Det var i uke 9, vinterferie i Rogaland. Neste tur blir seinest påskeferien, om ikke før. pleier å være heimom 10-12 ganger i året iallfall, er da mest å finne på heia med ulike prosjekter.