Dårligst i Aust-Agder

KOMMUNALT. I avisen Kommunal Rapports siste kommunebarometer havner Birkenes på jumboplass blant kommunene i Aust-Agder.
Kommunebarometeret Birkenes illustrasjon
Kommunebarometeret sammenlikner alle landets kommuner på 116 sentrale nøkkeltall, hovedsakelig hentet fra Statistisk sentralbyrås kommune-database KOSTRA. I tillegg hentes offentlig statistikk fra en del andre kilder. Hensikten med barometeret, som i år publiseres for fjerde gang, er å gi de som tar beslutninger en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Kommunen som kommer best ut på barometeret, kåres til Norges beste kommune. Topplassen i 2013 er delt mellom Høylandet i Nord-Trøndelag og Lom i Oppland. Sisteplassen tar Hammerfest i Finnmark.

Aldri hyggelig

Birkenes, som hadde sin beste plassering i 2010 med en 214. plass, har på fire år falt 173 plasser ned til en 387. plass.
– Det er aldri hyggelig å få sånne tall, men vi må gå inn og se på årsakene bak tallene, sier ordfører Arild Windsland.
Han tror at plasseringen påvirker kommunens omdømme mest de første timene og dagene etter at tallene er lagt ut.
– Men for 14 dager siden la NHO ut en rapport som fortalte at lønnsomheten i birkenesbedrifter var god. Vi har lav arbeidsledighet og mange av ungdommene våre gjør det godt på flere arenaer, så på flere andre områder har vi et godt omdømme. Det handler mye om åssen vi tér oss, mener ordføreren, som peker på at KOSTRA-tall og kommunebarometertall er kompliserte saker.
– Vi skårer jo dårlig på kultur, men der er det et godt tilbud. Det er ikke sikkert at kostrasystemet klarer å fange opp det positive i måten vi gjør ting på i Birkenes, mener Windsland.
Ordføreren peker også på det faktum at kommuner som Bygland og Iveland, som ligger høyt på barometeret, opplever fraflytting. Til tross for lav plassering på kommunebarometeret, opplever derimot Birkenes stor vekst i folketallet.

Ingen bedring på oppvekst

Barnehage (398. plass) og grunnskole (374. plass) er heller ikke Birkenes’ sterkeste sider. I 2012 havnet kommunen på henholdsvis 274. og 368. plass av alle landets kommuner.
Litt bedre er det på barnevern (257. plass), mens pleie og omsorg er tjenesteområdet Birkenes gjør det nest best på ved å kapre en 177. plass på kommunebarometeret.

Lyspunkt

Rådmann Gro Anita Trøan peker på at det også finnes lyspunkt under enkelttemaene.
– Det er gledelig å se at kommunen ligger på fjerde plass innenfor sosialhjelp. NAV jobber aktivt og målrettet med å hjelpe folk til aktivitet. Vi har et godt lag som jobber tett sammen på dette området, framhever hun.
Rådmannen mener generelt at plasseringen preges av behovet for å bli bedre og billigere, blant annet fordi Birkenes er en lavinntektskommune med høy gjeld.
– Det er helt nødvendig å øke inntekter og rigge et tjenestetilbud som er både robust og kostnadseffektivt. Da må vi satse på vår viktigste ressurs, nemlig de ansatte. Uten riktig kompetanse og arbeidsmetoder som virker, vil vi fortsette å levere resultater som ikke henger sammen med ressursinnsatsen, påpeker hun.
Trøan minner også om at kommunen er i gang med et omfattende utviklingsarbeid samtidig som aktiviteten er høy. Det er krevende på flere plan, men rådmannen er veldig glad for å se ansattes utholdenhet og mot til endring.
– Det er en møysommelig jobb å målrette felles ressursinnsats mot det som faktisk virker. Og til det trenger vi alles bidrag til å gjøre de nødvendige forbedringene. I neste 4-årsperiode er det helt avgjørende for å lykkes med forbedringene at det tas valg som er bærekraftige på lang sikt. Dette vil prege administrasjonens forslag til neste års budsjett og økonomiplan, avslutter Gro Anita Trøan.

Korrigert inntekt bedrer inntrykket

Som i fjor scorer Birkenes dårligst på økonomi, der kommunen havner helt nede på en 425. plass. Men Birkenes scorer bra på området “korrigert inntekt” med en 97. plass. I følge Kommunal Rapport viser denne indikatoren hva kommunen har av disponible inntekter når den har gitt et standard tjenestetilbud.
Hensikten med denne indikatoren er at barometeret ikke bare skal vise hvilke kommuner som har best nøkkeltall, men hvor gode de er i forhold til rammebetingelsene – for å si noe om kommunen yter maksimalt. Birkenes’ gode plassering kan altså være et tegn på effektiv drift innenfor sine rammebetingelser.