Den skal ha fulgt dårlig med i det lokale nyhetsbildet som ikke har fått med seg at Birkenes kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon. Ifølge rådmann og økonomisjef trenger kommunen 20 millioner kroner i økte inntekter/reduserte kostnader hvert år de neste fire-fem åra for å få hodet over vannet.
Alle tjenesteområder saumfares for om mulig å finne måter å drive billigere på uten at det går på bekostning av lovpålagte tjenester og nødvendig kvalitet. Det vil likevel ikke være nok. Kommunen er i tillegg nødt til å finne nye inntektskilder som monner.
Som et ledd i arbeidet med å finne ut om kommunen driver effektivt har man fått Arendal revisjonsdistrikt IKS til å gå skoleområdet nærmere etter i sømmene. I revisjonsrapporten konkluderes det med at skolestrukturen i Birkenes er dyr, uten at det gir bedre skolemiljø eller skoleresultater.
Det er neppe noen bombe verken for administrasjonen eller politikerne. Litt overraskende vil vi likevel tro det er at lønnskostnadene per elev er såpass mye høyere i de små distriktsskolene enn i de fulldelte skolene på Birkeland. Forutsatt at tallene er riktige, vel og merke.
I en kommentar til revisjonsrapporten slår rådmann Gro Anita Trøan fast at kommunen i framtida ikke vil være i stand til å levere den nødvendige kvaliteten på skoletilbudet med dagens skolestruktur og økonomiske rammer. I fredagens utgave av Fædrelandsvennen følger hun opp med å varsle at hun vil foreslå å innføre eiendomsskatt på hytter og hus allerede fra neste år av.
Det betyr i klartekst at politikerne står foran valget å endre skolestrukturen – hvilket innebærer hel eller delvis nedleggelse av skolene på Engesland og Herefoss – eller si ja til eiendomsskatt. Mens samtlige partier har programfestet at de vil opprettholde dagens skolestruktur, har både Arbeiderpartiet og SV tidligere vært villige til å se på den upopulære skatten for å kunne opprettholde tjenestetilbud. Nå er KrF på gli, mens Senterpartiet mest sannsynlig vil velge eiendomsskatt framfor en skolenedleggelse som kan få dramatiske følger for bosettingen i distriktene.
Dermed gjenstår Høyre og FrP. I nevnte utgave av Fævennen slår Odd Gunnar Tveit fast at FrP aldri vil gå inn for eiendomsskatt. Han vil heller kutte på kultur. FrP-representanten burde vite like godt som alle andre at de få tusenlappene som er igjen å kutte på kulturområdet knapt er en dråpe i havet sammenlignet med den summen kommunen trenger. Med slike utsagn melder dermed FrP seg ut av debatten.
Mer interessant er det hva Høyre tenker. Lokallaget i Birkenes har så langt vært innbitte motstandere av eiendomsskatt og lovet at den ikke skal innføres i kommunen i inneværende kommunestyreperiode. Spørsmålet er om Høyre heller vil kutte i skoletilbudet på Engesland og Herefoss?
Vi tror svaret er nei. Vi tror at også økonomene i Høyre for lengst har innsett at det ikke finnes noen vei utenom den forhatte boligskatten, men drøyer i det lengste med å si det. I Lillesand brukte man byggingen av Lillesand Ungdomsskole, i Birkenes kan man også bruke skole som alibi for å innføre skatten, men her er det snakk om å opprettholde et skoletilbud som tåler dagens lys. Det tror vi faktisk også velgerne vil ha forståelse for.
