Ønsker forutsigbarhet

Både bedrift og elev fornøyd etter arbeidspraksis. Nå etterlyses bedre ordninger for å få folk ut i arbeid.

– Dette viser effektene av et konkret politisk vedtak. Her får en flyktning arbeidspraksis på Uldal, og blir kjent med norsk arbeidsliv, lærer seg språket og knytter kontakter i lokalsamfunnet. Dette er viktig for en vellykket integrering, sier Toril Espegren (KrF) til Birkenesavisa.

Som mange andre elever i introduksjonsprogrammet til kommunen dro Kitleysus Temesgen ut i språkpraksis denne sommeren. Eritreeren fikk lov å arbeide i produksjonen hos Uldal, og tirsdag fikk listetopp Kjell Ingolf Ropstad (KrF) høre om hans erfaringer.

– I løpet av de tre ukene jeg var her, lærte jeg veldig mye. Jeg ble kjent med nye mennesker, og lærte meg språket på en annen måte. Selv om det var vanskelig i starten, klarte jeg etter hvert å bedre forstå de ulike dialektene, sier Temesgen.

Sikkerhet først

Det er Maria Bjerke Dalene ved Birkenes læringssenter som har jobben med å holde kontakt med lokale bedrifter, og ordne praksisplasser til elevene. For første gang i år sendte hun en elev til Uldal, men så var det også første år vindusbedriften ble spurt om å ta imot en elev.

– Mange av våre elever har lyst til å arbeide i industrien både fordi det er et praktisk arbeid, men også fordi det kan virke gjenkjennelig fra lignende arbeid i hjemlandet, sier Dalene.

For fabrikksjef Atle Uldal er det sikkerhet som står øverst på agendaen når det er snakk om å ta inn arbeidskraft enten gjennom læringssenteret, NAV eller Avigo

– Språk og kommunikasjon kan fort bli en begrensning når vi oppholder oss i støyende fabrikklokaler. I dette tilfellet ble vi positivt overrasket over ordninga, og har bare gode ord å fremføre, sier Uldal.

En klar oppfordring

Han har likevel en utfordring både til Ropstad og lokalpolitikerne som er med på omvisningen i fabrikken på Birkeland, og det dreier seg om forutsigbarhet for arbeidsgiver.

– Jeg har diskutert dette mye med NAV, men for oss som bedrift ville det vært gunstig om støtteordningene knyttet til praksisplasser strekte seg over en lengre periode. Tar vi inn en person fra Avigo, betaler de lønna en måned, men for bedriften ville det vært bedre om støtten ble fordelt utover seks eller tolv måneder, sier Uldal.

Han vil altså ikke nødvendigvis har mer penger, men strekke den eksisterende potten lengre ut i tid. Dermed får bedriften dannet seg et bedre bilde av personen som har fått praksisplassen.

– Jeg etterlyser en varig og forutsigbar løsning for å hjelpe folk ut i arbeidslivet. Vi er ikke uvillige til å betale for arbeidskraften, men ønsker å spleise på regninga over lengre tid, sier Uldal.

Arbeid er viktig

Mens Espegren vil ta opp problemstillinga med NAV lokalt, ønsker Ropstad å se på om det er mulig å endre ordninga sentralt. Han mener også aktivitetsplikten som er innført sosialhjelpsmottakere under 30 år, kan overføres til andre støtteordninger. Hvis så skjer kan det bli behov for at flere gjør som Uldal, nemlig åpner opp for

– Vi må se på hvordan ordninga kan endres slik at perioden man mottar støtte dras ut i tid. Arbeid er veldig viktig av mange grunner, så det er viktig at vi får dette til på en god måte, sier han.

Partifelle Espegren mener det er helt nødvendig at lovverket her skal være til gode for de som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet.

– Ofte tar det for langt tid å komme seg ut i arbeid, og innvendingene som fabrikksjefen i dag kommer med er fornuftige. Dette samarbeidet mellom kommune og næringsliv er lagspill, og det at så mange bedrifter tar imot mennesker som har behov viser at det er mange gode hjerter rundt forbi, avslutter Espegren.