Ved de bemanna boligene på Speiderjordet ble det for ett år siden innført lange døgnvakter. For både arbeidsgiver, arbeidstaker og beboernes del betegnes dette som en stor suksess.
Fellesorganisasjonen (FO), som er fagforeninga for de ansatte ved boligene, synes ordninga er så spennende at de torsdag sist uke inviterte representanter fra LO, sammen med stortingsrepresentant, Kari Henriksen (Ap) til å se nærmere på ordninga på Speiderjordet.
Vaktene går normalt på to døgn, og tre døgn i helgene. En av de ansatte som har jobbet slike vakter i ett år nå er Benedicte Espegren Heia. Hun jobber kun onsdag til fredag, aldri mandag til onsdag, og ei helg i måneden. Da får hun får forutsigbar arbeids- og fritid og varierende friperioder på fem eller ni dager.
FORNØYDE. Både Benedicte Espegren Heia, Renate Thygesen og Oddbjørn Hagen, enhetsleder i boveiledertjenesten er godt fornøyde med den nye ordningen med døgnvakter.
– Jeg er kjempefornøyd. Som andre var jeg skeptisk i starten, men denne turnusen passer mitt, og familiens liv godt. Nå kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Jeg synes det så å si utelukkende er positivt. Det er mindre stress, og vi har en helt annen ro, sier hun.
– Det passer selvfølgelig ikke for alle. For min del er det avgjørende at jeg har en mann med fleksibel jobb. Nå er jeg mye mer sammen med barna. Jeg føler nå at jeg er helt hjemme når jeg først er hjemme, – og har mer tid til familien. Det var mer kaos i livet før med roterende turnus. Da forholdt jeg meg bare fra uke til uke. Nå er det forutsigbart og oversiktlig. Det er smaken av et enklere liv, smiler Benedicte.
Speiderjordet består av fire tilrettelagte boliger, med en personalbase i tillegg, en av disse står for tiden tom. De forskjellige leilighetene har bemanning i henhold til brukernes behov og vedtak. I det tilfellet delegasjonen ble vist fram torsdag har brukeren døgnkontinuerlig tilsyn. Mens den tidligere treskifts turnusordningen krevde ni ansatte, som ofte hadde en 50 prosent stilling, dekker nå fire ansatte hele uka. Disse fire ansatte har da fulltidsstillinger.
Tilsvarende ordninger finnes også ved boligene på Digerhaug og Stoppedalsmyra, men det er også en del som ikke jobber døgnvakter.
Anne-Grethe Beisland Neset, Teamleder i Boveiledertjenesten avdeling Speiderjordet og Stoppedalsmyra, har vært en forkjemper for å få innført disse døgnvaktene. Hun ønsket forsamlingen velkommen, og fortalte litt om erfaringene de har gjort så langt ved å etablere andre skiftløsninger.
– Personalet jobber to døgn av gangen. Og det er vi kjempefornøyd med. Det gjør at vi trenger færre skift, det blir mer stabilt for brukerne når de opplever mindre skifte av de ansatte. Det er ofte overgangene og skiftene som er utfordrende for våre beboere, sier Neset.
Oddbjørn Hagen, enhetsleder i boveiledertjenesten, informerer om enkelte nøkkeltall.
– Resultatet blir også at disse fire får også en økt stillingsbrøk. Før vi begynte med denne løsningen hadde vi en gjennomsnittlig stillingsbrøk i Boveiledertjeneste på 61,1 nå er den 73,4 prosent. Tidligere var 1 av 45 på 100 prosent stilling. Nå er det 16 ansatte med 100 prosent stilling, sier han.
– Vi tenker først og fremst kvalitet på tjeneste. Dernest økonomi. Vi ser at det ikke har kostet noe ekstra. Kontinuiteten øker, bieffekten er lavere sykefravær. Sykefraværet i 2022 var på 11,2 prosent, og 7,9 prosent i 2023, mens det i 2024 var på 6,0 prosent, legger han til.
De begynte i januar 2023 å prate om den nye arbeidstidsplanen og gikk mange runder og forankret det blant de ansatte.
– Slike endringer trenger tid. Vi brukte fem måneder på å drøfte det før vi innførte det, sier Oddbjørn.
Populære jobber
– Når vi gikk ut og søkte etter nye stillinger basert på døgnbaserte vakter, så opplevde vi en veldig økning i søkertallet. Ved sist utlysing basert på vanlig turnus så fikk vi åtte søknader. Når vi gikk ut med heltidsstilling basert på døgnvakter fikk vi hele 37 søknader inn, sier vernepleier, og hovedtillitsvalgt i FO, Renate Thygesen.
– Vi når mange utenfor nærområdet også. Det var heilt vilt, og vi måtte si nei til mange godt kvalifiserte. Det er langt mer aktuelt for folk, selv om de må pendle litt. Så er det bare to ganger i uka, forklarer hun.
– Vi opplever at det er positivt for bruker. Flere mennesker involvert kan føre til en mindre god jobb. Det blir overlapp, og mindre flyt i aktiviteten for bruker. Færre ansatte i kontakt med bruker gir ro forutsigbarhet, samtidig som ansatte og beboer følger samme rytmen i forhold til behov for aktivitet, legger hun til.
– Vi har tatt steget lengre enn det som er vanlig, og prøver det ut. Vi ser at faste arbeidstider, faste kolleger og faste brukere gir kontinuitet, og det gir en normalisert hverdag for brukerne. Vi ser i større grad at de som jobber her føler at det er de som skaper jobben. Brukerne vet hvem som kommer, og det betyr mye for dem. Den aktuelle ansatte opplever at akkurat de gjør en forskjell, og at de gjør en god jobb når ikke alle på avdelingen lengre jobber med alle beboerne, skyter Oddbjørn inn.
Skryt
–Det er sånn vi ønsker det. Det viser at medbestemmelse krever tid og må modnes. Dette gleder et politikerhjerte stort. Vi ser et engasjement, og at løsningen forener brukers behov og de ansattes rettigheter på en positiv, dyktig og kreativ måte roser Kari Henriksen.
ET GODT EKSEMPEL. Stortingsrepresentant og medlem av stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Kari Henriksen (Ap) vektla kontinuitet i tjenestene og fremhevet ordningen ved Speiderjordet som et godt eksempel.
– Jeg tar med meg eksempelet videre. Vi må styrke trepartssamarbeidet, arbeidsgiver, arbeidstaker og bruker, for å bedre møte utfordringene som venter i velferdssamfunnet. Denne løsninga ivaretar det, og er et godt eksempel. Vi ser igjen at kontinuitet er parameteret som går igjen i alle forhold. Både på kvalitet på tjeneste og tilfredshet fra både bruker og ansatt, slår Henriksen fast.
– En slik løsning passer ikke over alt. Men jeg mener absolutt at vi innenfor flere områder kan se på alternative måter å jobbe etter, og ikke bare følge de gamle mønstre, sier Oddbjørn.
