Reddet rådyr på Herefossfjorden – 25 dyr drept hittil i vinter

ETTERSØKS-JEGER LEIF OLAV NYHAVEN. – De tynne beina på de små kroppene sliter stort med så mye snø som vi har hatt i disse vinterukene.

Torsdag sist uke reddet Leif Olav Nyhaven et rådyr som hadde forvillet seg ute på stålisen på Herefossfjorden. For ettersøks-jegeren fra viltemnda var dette bare ett av få dyr som de har klart å redde fra denne snøvinterens harde tak. Han kommer også med en kraftig oppfordring til hundeierne om å passe på båndtvangen.

Det var torsdag at viltnemda fikk beskjed om at et rådyr kavet på isen ved Engebu. Den erfarne skaumannen og jegeren Leif Olav Nyhaven kom til stedet bare kort tid etter.

– Kløver på glattisen er en svært dårlig kombinasjon. Derfor sliter dyra med å greie seg, når de først er kommet ut på isen.

– I dette tilfellet var rådyret et godt stykke fra land og i sikkerhet. Jeg gikk utover mot dyret på truger og skistaver. I tillegg hadde jeg med utstyr som målte tykkelsen på isen. Stålisen på toppen var ikke mer enn to-tre centimeter tykk. Under var det overvann over det neste islaget, forteller Nyhaven til BA.

– Hvordan var reaksjonen til rådyret i denne situasjonen?

– Disse dyrene har ofte et likt reaksjonsmønster, med noen få unntak. Når man nærmer seg dyrene ligger de helt stille, til man er helt innpå dem. Når man er like ved på is-underlaget, begynner de å kave og prøve å komme seg på bena. I det man bøyer seg ned og skal ta tak i dyret, begynner de å skrike noe voldsomt.

– Det var ikke noe unntak denne gangen. Jeg klarte å få tak på dyret, og det skrek høyt og mye, og ville så gjerne ut av menneskegrepet. Men vi kom til slutt på trygg grunn og rådyret ble reddet. Det å se et dyr tilbake i sikkerhet, er alltid en stor og sann glede.

(Foto: Privat)

– Hva ville skjedd om du ikke hadde kommet til unnsetning?

– Dyra bruker mye krefter i panikk for å komme seg til land. Til slutt blir de helt utmattet og greier ikke å komme seg i bort fra isen. Blir de liggende, noe mange dyr gjør, så fryser ofte pelsen fast i isen og en pinefull død er ofte dyrets skjebne.

– Denne gangen endte det godt. Men dere har hatt en hektisk vinter så langt, og mange dyr har blitt drept på ulike tragiske måter. Hvor de fleste ulykkene skjer? Og har du en oppfordring til oss tobeinte, som kan bidra til å gjøre det bedre for skogens firbeinte?

– Det har vært en svært hektisk jobb disse ukene, og spesielt etter at det kom så mye snø. Da skjønner alle at dyra sliter hardt i skogen. Det som skjer, er at dyra trekker ned på veier og jernbanelinja. I tillegg kommer de mye nærmere bebyggelsen for å leite etter mat.

– Så langt i vinter har vi mistet 25 dyr, der både elg og hjort har lidd siste skjebne på vei og jernbane. Men mest er det rådyra som har hatt noen fryktelige uker. De tynne beina på de små kroppene sliter stort med så mye snø som vi har hatt i disse vinterukene.

– Vi mennesker har et stort ansvar, og derfor er det viktig å følge oppfordringene fra myndighetene. Det er spesielt to ting vi må følge opp, og bli flinkere til.

– Det aller viktigste er å følge båndtvangen. Få vet hvor mye galt en hund kan gjøre med et dyr som jages i den djupe snøen. I 2021 fant vi et rådyr som var jaget og tatt av hund, nær et byggefelt. Dette var en hund som aldri hadde gjort noe galt tidligere. Mitt sterke råd er at båndtvangen overholdes av alle eiere når den innført.

– En annen viktig ting som vi må overholde, er å hjelpe dyr som blir skadet langs veien. Om man ser dyr eller er uheldig å kjøre på firbeinte med bil eller tynge kjøretøy, så skal man alltid melde ifra til viltnemda, forteller Nyhaven som virkelig vet hva han snakker om.

I juni 2022 publiserte NRK en artikkel om antall dyr, bare drept i trafikken de siste ti årene. Den gang kom det frem at 109.000 hjortevilt som elg, hjort, rådyr og noen få villrein, var registrert som påkjørt i trafikken.

Leif Olav Nyhaven forteller at det nå er lagt inn gule info-lapper på Best på Birkeland. Han ber bilister å ta med noen av disse, og markere på stedet om de kommer over skada dyr. Da blir det enklere for viltnemda å finne dyra.