Jeg sitter midt oppi det, vindkraft. Må ta vanskelige avgjørelser og det blir galt for noen uansett hva jeg mener og stemmer. Det hagler med påstander fra rasering av natur, til en næring som blir både såra og vonbroten hvis det ikke blir en utbygging. Jeg blir mer og mer bekymret. Ikke for brede veier, iskast og lydfrekvenser, men for energipolitikken. Den synes å være helt fraværende, ikke minst hos de som har ansvaret – det norske Storting.
Vi snakker daglig om det grønne skiftet. Overgang fra fossilt brennstoff til en ren og fornybar energi er ikke lenger et ønske, mén et krav. Det skiftet vil øke behovet for elektrisk kraft. Hvor mye mer, ja det er det svært få som både vil eller kan svare på.
Vi har konkludert her i landet at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. De fosser og elver som er uberørt skal forbli det også i framtiden. Når noen nevner atomkraft reageres det spontant med frykt og henter fram Tsjernobyl ulykken. Og vindkraft, ja det er jo ikke aktuelt. Hva er da alternativet?
Vi kan kutte kablene til Europa. Vi kan isolere oss og ikke delta i den felles strømpoolen Nord pool. Vi kan melde oss ut av Paris avtale og kanskje si opp EØS avtalen. Da stenger vi våre grenser med den risikoen det medfører. Jeg vil sterkt fraråde den type politikk, men det er en vei å gå hvis vi mener at vi har strøm nok.
Norsk energipolitikk har de siste 10 årene vært preget av spontane og populistiske avgjørelser. Uten mål og mening kastet en norsk rød/grønn regjering seg over de grønne sertifikater i 2009. Ketil Solveig Olsen i FrP advarte og foreslo en samlet plan for vindkraft. De store partier på Stortinget sa nei med begrunnelse: vi har ikke tid. Så pøste SV på med elbiler og alle fordele de skulle få. Resultatet ble en spekulativ befolkning der rikinger kjøpte Tesla med fri passering i bom og gratis parkering. Det SV ikke snakket om, var at ved økt stimuli til elbil fører det også til et kraftig behov for lading og ladestasjoner og med det linjekapasitet.
Hvem skal betale? Alle, eller de som velger miljøvennlig Tesla transport?
I tillegg har Stortinget vedtatt at plattformer i Nordsjøen skal forsynes med elektrisk strøm. Resultatet blir økt strømbehov på land (med høyere priser) og gassen – ja den vil forurense nede på kontinentet. Nå advarer NVE mot denne politikken, men ørene er fortsatt døve på Løvebakken.
Da Gerhardsen temmet fosser i etterkrigs Norge var formålet å gi en verdig hverdag til folk flest. Parafinlamper ble slukket og slit i skog og mark ble erstattet med industri og lønning hver lørdag. Hele nasjonen støttet gjenreisningspolitikken og ingen så kraftverk som en trussel. Det var mat og velstand som hadde betydning. Først utpå 70 tallet våknet naturvernere og som et resultat av alle aksjoner ble det laget en samlet plan, og de store anleggenes tid var forbi.
Det sies at de som ikke husker sin historie må gjenoppleve den på nytt. Det gjelder krig og konflikt, men også kraft og miljø. Derfor undrer det meg at sentrale myndigheter ikke så konflikten som måtte oppstå når de inviterte internasjonale vindkraftutbyggere inn i dalstrøka innafor. De burde ha visst , de erfarne og de eldste ,at det ville bli bråk. Man kan lure på om rådgiverne på Stortinget er for unge?
De fleste partier står i spagaten. SV manøvrerer seg inn i en koalisjon som skal regjere, men fra og være en tilhenger av vindkraft har de fjernet turbinen i sin propaganda og blitt mer opptatt av naturvern. Vel og bra, men hvor skal gigawatten komme fra? Sp påberoper seg fortsatt retten til å være et miljøparti, men spagaten er kanskje størst i bondepartiet. Grunneiere kan bli rike, mens hyttefelt faller i verdi. Ikke lett å samle særinteresser, men hva med den nasjonale energipolitikken?
Miljøpartiet er for meg en gåte. Hva er man for og hva er man mot? Et parti for de store byer med trikk og buss hvert annet minutt? Eller er det partiet som verner uberørt natur og forhindrer grønn energi til stødig kraft til trikken i byen? Ap og Høyre er for internasjonalt samarbeid, men energipolitikken er erstattet med en mindre utslippspolitikk. De to har kanskje det største ansvaret.
Jeg har gjort det jeg kan i mitt parti i å påvirke for å gi kommune en større rettighet i framtidig vindkraftutbygging og et nytt regime er heldigvis på gang. Så har ordfører Gyro satt seg i respekt ovenfor OED med klare signaler og enstemmige vedtak. Men vi tenker på oss som kommune og hva vi ofrer og må få betalt. Energipolitikk er ikke vårt ansvar, men har blitt det. Stortinget har kastet energipolitikken ned til dugnadspolitikere på gateplan. Jeg føler på en måte at våre foreldre har sviktet oss.
Energi er viktig for menneskeheten. Utviklingen og politikken må derfor ikke overlates til Naturvernforbundet, Motvind, tilfeldige grunneiere, NVE og RWE.
