Gunn Elisabeth Slettene og Geir Hegland er ikke opptatt av å ha de største arealene, men at de skal trives med de gjør, og at dyra skal ha det greit.
– Velkommen! Jeg skal bare ta en kjapp tur innom drivhuset, sier Gunn Elisabeth Slettene.
Her begynner georginene å spire, og like utenfor kommer stadig nye blomster fram. På småbruket Slettene Hage ved Herefossfjorden driver Gunn Elisabeth Slettene og mannen Geir Hegland økologisk mangesysleri. På eiendommen har de alt fra griser til høns, ender, urter, blomster og grønnsaker. Neste prosjekt på planen er å starte et eget mosteri.
– Jeg er sånn at jeg liker å arbeide bredt. Når jeg får drive med mye forskjellig på en gang er jeg fornøyd, sier hun.
Høns og epletrær
Slettene Hage ble til i 2007, da Gunn Elisabeth var i mammapermisjon med yngstejenta. Hun og mannen startet med å bestille 200 høns og 250 epletrær, og siden har det vært aktivitet på småbruket. I en periode drev de kafé på Herefoss. Her solgte de også egg fra Slettene Hage.
– Vi la ned etter to sesonger fordi vi så at vi måtte ta en del grep om vi skulle fortsette, forklarer hun.
TREND: Gunn Elisabeth får stadig henvendelser fra personer som vil ha egne høns.
Ikke lenge etter kjøpte Gunn Elisabeth en blomsterbutikk på Fevik, som hun fortsatt driver i tillegg til Slettene Hage.
– Det er klart det blir en del arbeid, men dette er jo ting jeg liker å holde på med, sier hun idet hun ser mot de syv grisene, den nyeste investeringen.
– Jeg har alltid hatt lyst på egne griser. De er rampete og intelligente dyr, konstaterer hun.
Lokal eplemost
Grisene holder til like ved eplehagen, og tanken er at de skal bli såkalte eplegriser. For om drømmen om eget mosteri på småbruket blir realitet, vil det bli mer enn nok eple-avfall til grisene. Gunn Elisabeth og mannen har søkt om midler fra Innovasjon Norge til å starte mosteri, og de har søkt kommunen om bruksendring. Tanken er at mosteriet skal holde til i farens gamle verksted på eiendommen, og målet er at «Slettene Mosteri» skal stå klart til årets innhøstning på sensommeren.
– Dette er selvfølgelig så lenge alt går etter planen og vi får de tillatelsene vi trenger. Diverse godkjenninger fra Mattilsynet må også være på plass før vi kan starte, forklarer hun.
Rød mix
Paret testet ut interessen for lokal eplemost i fjor, der de lagde ulike varianter eplemost de solgte lokalt, gjennom «Lille kolonial» og på «Bondens marked».
– Under prøveproduksjonen, som ble gjort i en mindre skala enn det vi nå planlegger, fant vi fort ut av at interessen absolutt er der. En av variantene ble veldig populære her på bygda, muligens fordi vi gav den samme navn som lokalbandet «Rød mix». Dette er en eplemost smaksatt med røde bær. Nydelig, syrlig smak, forteller hun.
Før de går i gang med mosteriet ønsker de mer epler enn det de selv har på småbruket. De ønsker også å gi tilbake eplemost fra eget tre fremfor å samle alt av epler og lage én most.
– Ikke hogg det gamle epletreet du ikke trodde kunne brukes til noe. Vi tar gjerne imot, og betaler enten med penger eller med lokal eplemost fra ditt eget tre, sier hun.
Økt omsetning
Gunn Elisabeth er femte generasjon på det familieeide småbruket langs fjorden, og at de bestemte seg for å satse på Slettene Hage og økologisk produksjon har verken hun eller mannen angret på.
– Når man ikke driver kommersielt må man tenke litt nytt og annerledes, men vi ser at folk er interessert i økologiske varer, og blant annet det å ha egne høns har blitt en stor trend, forklarer hun.
RAMPETE: Grisene er den nyeste investeringen på småbruket. – De er rampete og intelligente dyr, sier Gunn Elisabeth.
Kyllinger og høns er det de selger mest av på Slettene Hage, og i år har de allerede solgt 100. Hun forklarer at folk vil aller helst ha voksne verpeklare høns. Egg i mange farger og fasonger går det også mye av.
– Her går hønsene i flere år og verper godt, i motsetning til kommersiell drift, hvor de blir slaktet etter ett år. Her har dyra det fritt og greit, og folk er opptatt av det, sier hun.
I fjor doblet de omsetningen, og Gunn Elisabeth regner med en større økning i år.
– Selv om det ikke er de største summene det er snakk om gjør det likevel at vi kan investere i prosjektene her på gården, og det er jo det vi ønsker. Både vi og våre tre barn trives her, og dyra har det godt, avslutter hun.
