Håper på større utnyttelse av Herefossen. Statsråden må forholde seg til Stortinget.
– Folk har vært redde for både fugleøya i Herefossfjorden, og for Fantura. I siste utkast til plan har vi flyttet kraftstasjonen i fjellet, slik at ingen av disse blir skadelidende, sier rådgivende ingeniør Einar Sofienlund.
Det er han som bistår grunneiere og Herefoss Energi med søknaden om å få bygge kraftverk i Herefossen. Slik planene er nå skal kraftstasjonen bygges inne i fjellet mellom fossen og Fantura. Torsdag kom Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) på befaring etter ønsker fra lokale politikere.
– Etter vår mening har vi kommet innsigelsene mot prosjektet i møte, og dermed burde alt ligge til rette for at også kommunen frafaller sin innsigelse. Når det gjelder laksen, som i dag finnes oppstrøms Herefossen, kan vi med enkle midler lage en laksetrapp som fortsatt sikrer ferden, sier Sofienlund.
Ønsker større effekt
Statsråden er rimelig sikker på at sakens til slutt ender på hans bord, akkurat som vindkraftsaken. Grunnen til at lokale politikere ønsket Søviknes til Herefoss, er et ønske grunneierne har om å bygge et kraftverk på tre megawatt. Ettersom Tovdalsvassdraget er vernet, tillater regelverket i dag kun en utbygging på én megawatt.
– Vi har kun søkt om én megawatt, for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke mulighet til å behandle søknader på tre megawatt. Vi ønsker å bygge tre megawatt, men realiserer prosjekt uansett, om vi får konsesjon, sier Sofienlund, og forklarer:
– Med en installert effekt på tre megawatt dobler vi produksjonen, uten at det koster noe særlig ekstra. Vannveien blir ikke endret, og anlegget blir like lite synlig for allmenheten.
Håper på prøveprosjekt
Listetopp for Fremskrittspartiet i Aust-Agder, Åshild Bruun-Gundersen, mener prosjektet på Herefoss kan få status som prøveprosjekt. Ifølge henne finnes det lignende prøveprosjekt, men de har ikke blitt realisert.
– Naturinngrepene her blir ikke store, og prosjektet blir bygget uansett hvor stor effekt de får lov til å installere. Dette er bombesikker produksjon, og dermed godt egnet som prøveprosjekt, sier hun.
FORTSATT FOSS: Det blir fortsatt vann i fossen dersom kraftverket realiseres. Fra venstre Einar Sofienlund fra Herefoss Energi, Torunn Ostad (H), statsråd Terje Søviknes (Frp), Åshild Bruun-Gundersen (Frp) og Odd Gunnar Tveit (Frp).
Utbyggerne vurderer kraftverket dithen at dersom de får bygge én megawatt er de avhengige av elsertifikat for at prosjektet skal være lønnsomt. Dersom de får bygge tre megawatt er det uansett lønnsomt. Dersom prosjektet skal få støtte gjennom elsertifikatordninga må kraftverket settes i produksjon innen 2020.
– Stortinget har satt sine rammer, og de må vi forholde oss til. Om det er mulig at dette kan bli et prøveprosjekt må jeg se nærmere på, sier Søviknes, og legger til:
– Det er bra at vi her har grunneiere som er villig til å satse, for mange prosjekter havarerer underveis, og det er trist.
Større på Boen
På vei nordover til Herefoss fra Kristiansand stoppet statsråden med den lokale delegasjonen på Boen. Der fikk Boen Foss AS tillatelse til å oppgradere eksisterende kraftverk til 3,6 megawatt i 2014. Før det hadde kraftverket en effekt på 0,8 megawatt, godt under grensa på én megawatt.
Initiativtakerne på Herefoss mener dette bør kunne bane vei for et tre megawatt-kraftverk på Herefoss ut fra et likebehandlingsprinsipp. Også Tovdalsvassdragets vernestatus er omtalt i konsesjonen for Boenfossen fra 2014.
– Eksisterende Boenfossen kraftverk var i drift da den nederste delen av vassdraget ble vernet i 2009. I vernede vassdrag kan eksisterende anlegg bestå, og ombygging kan tillates dersom forholdene i vassdraget vil være miljømessig like gunstige som før ombyggingen Vi mener at verneverdiene i vassdraget ikke vil bli vesentlig berørt, skriver NVE i konsesjonen.
