Gir ikke opp F-kampen

TOFDAL: Stor enighet mellom Harald Sødal, Arne Rosenvold, Ernst Håkon Jahr, Torbjørn Justnes og Trygve Emil Tønnesen om at de står ved bredden av Tofdalselva.

Hva skal fjorden, dalen og elva hete?

– Det er et skandaløst vedtak fra klagenemda. Alle språkeksperter og språkforskere i Norge, med unntak av en som sitter i klagenemnda, er enige om at Tof er det riktige. Derfor står vi gjerne sammen med historielaget i Tveit for å gå de runder som er nødvendige for å få det riktig, sier Ernst Håkon Jahr.

I disse dager er det fem år siden Tveit historielag fremmet søknad om navneforandring på fjorden, dalen og elva. Det har bølget mye fram og tilbake på disse fem årene, men Birkenesavisa må forholde seg til det som per i dag er den offisielle stavemåten, nemlig Topdalsfjorden og Topdalen.  Beklager Tveit historielag.

Historien bringer tankene hen på en historie fra Karstens Isachsens munn, da far og sønn ikke kunne bli helt enige ved døpefonten. Da gutten ble båret til dåpen var han allerede talefør, og da presten spurte hva barnet skulle hete svarte faren Knut.  Men det var da det kom fra den lille. «Jeg vil heller hete Svein».  Historien sier ikke noe om hva resultatet ble, og etter selve dåpshandlingen var det vel ikke mulig å anke verken til departement eller klagenemd.

Top til Tof

Den 11. april 2012 gikk den første søknad om at navnet på fjorden og dalen burde endres fra Top til Tof, og fra 4. februar 2013 til mars 2014 var navnet Tofdalsfjorden og Tofdalen.  Men så var det en gruppe på Facebook som samlet mange underskrifter mot stavemåten med F, og de fikk medhold i klagenemda.  Så fra mars til desember 2014 var det tilbake til start og fjorden og dalen med P.

Da var det historielagets tur til å klage, og Kartverket gav dem medhold. Nok en gang var den offisielle, korrekte stavemåte med F. Men avgjørelsen ble klaget inn for klagenemda, og fra juni 2015 var man nok en gang tilbake til start med P.

Gir seg ikke

– Nå har vi hatt den riktig bokstaven i halvannet år, men det er ikke godt nok.  Vi må få den tilbake en gang for alle, sier Torbjørn Justnes fra Tveit historielag.

Tveit historielag gir seg ikke, og mener å ha bedre kompetanse på stedsnavn enn klagenemda som tydeligvis går imot all ekspertise på området. Kartverket er en etat under kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klagenemda er oppnevnt av departementet, og består av to lekmenn, to jurister og den eneste språkmann i Norge som mener noe annet enn et samlet miljø av språkeksperter og språkforskere.

Historielaget har hyret inn den beste ekspertisen som kan fremskaffes. Både Ernst Håkon Jahr, professor emeritus i Nordisk språkvitenskap og Sylfest Lomheim som er professor i Norsk, er språklig alibi i saken og har engasjert seg for F.

Foruten representanter for akademia har Tveit historielag også fått med seg Randesund historielag, Flekkerøy historielag og Christianssand Byselskab.

– I alle mine år i Kristiansand kan jeg aldri huske å ha hørt noe annet enn F, så vi behøver ikke gå langt tilbake i historien for å ha belegg for dette navnevalget.  Jeg er tross alt ikke mere enn 79 år, sier Harald Sødal.

Han mener at klagenemdas vedtak er skandaløst, og at det må kjempes videre.

Nytt brev er sendt

Derfor er det nå sendt et nytt brev om saken til Kartverket.  Nok en gang begrunnes hvorfor Tof er det riktige. I brevet til Kartverket hevdes det at «tolkinga som nemda har gjort av navnelova, neppe kan sies å være i samsvar med lovas ordlyd og intensjoner».

Videre skriver historielaget at «det er et ugjendrivelig faktum – det støttes av samtlige stedsnavnskonsulenter i landet, og dessuten av de norskfaglige miljøa ved universiteta – at uttalen med F er den tradisjonelle og nedarva».

Men siste brev er neppe sendt i denne saken.