Ønsker bedre varsling

Industribedriftene på Tollnes etterlyser flomvern og bedre varsling etter flommen. NVE og Agder Energi mener de har levert.

– Vårt budskap er todelt. Vi må ha flomsikringstiltak, og vi må få bedre varsling når flommen først kommer, sier Tone Foss By ved Foss fabrikker til Birkenesavisa.

Onsdag formiddag møtte hun statsrådene Jan Tore Sanner og Terje Søviknes på Boen i Kristiansand. Der fikk de to ministrene selv se skadene som flommen har påført parkettfabrikken Boen bruk på Tveit i Kristiansand. Når flommen var som størst lå fabrikklokalene midt i Tovdalselva.

– Det er dramatisk å se skadene. Heldigvis har ingen liv gått tapt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til det store presseoppbudet langs riksvei 41.

Krever bedre beskjed

Flomskadene i Kristiansand får også konsekvenser for bedrifter i Birkenes. 3B Fibreglass på Tollnes leier nemlig store lagerlokaler på Boen, hvor ferdigvare lagres i påvente av videre frakt til kunder.

I tillegg til statsrådene var også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med på turen til Boen, og senere til Drangsholt og Vennesla. Foss er klar på at NVE må varsle bedre når det oppstår flom.

– Vi må få bedre beskjed. Hadde vi visst at det ble åpnet opp i Hanefossen natt til mandag, kunne vi forberedt oss på de økte vannmengdene som kommer nedover vassdraget. Vi har tidligere bedt om en slik varsling, men har ikke fått det, sier By.

Risikoen øker

Behovet for bedre varsling kan Heine Østby hos 3B Fibreglass nikke gjenkjennende til. I tre hektiske dager kjempet han og arbeiderne på Glassfiberen en kamp mot vannet. Etter at Tovdalselva hadde lagt store deler av friområdet på Tollnes under vann, stanget vannmassene mot utlagte sandsekker på fabrikkområdet til 3B Fibreglass. Da sto for lengst kantinedelen av bygget under vann.

– For vår del oppleves varslingsrutinene som litt for upresise. Dermed øker risikoen for at vi kommer på hell i arbeidet med å forberede oss godt. Dette er mer en refleksjon enn kritikk, men en refleksjon som blir viktig i tida framover når vi forventer at slike ting skjer stadig oftere, sier Østby.

Kritisk punkt

Under flommen var fabrikken i telefonisk kontakt med NVE, og opplevde alltid å få svar i andre enden, om enn noen upresise svar. Østby mener bedriftene på Tollnes helt klart bør bli varslet når Hanfossen slippes fri.

– Vi som holder til langs elva nedstrøms må ha beskjed om slikt. For oss innebar det en kritisk økning i vannstanden når Hanefossen ble sluppet fri natt til mandag, sier han.

Ønsker seg flomvoll

Hos naboen Foss fabrikker møter Birkenesavisa produksjonssjef Jack Johansen. Han forteller at natt til mandag hadde fire-fem arbeidere sin fulle hyre med å redde det som reddes kunne.

– Når det så åpnes opp i Hanefossen kommer det en flodbølge nedover elva som når oss noen timer seinere. Natt til mandag var det slik at arbeiderne våre bare måtte komme seg unna. Hadde vi visst at denne bølga kom, kunne vi forberedt oss på det, sier Johansen til Birkenesavisa.

I tillegg til bedre varsling ønsker han seg en flomvoll mellom fabrikken og travparken. Han håper kommunen vil se nytten av en slik konstruksjon.

– For oss som får vannet rett inn mot fabrikken, nytter det ikke å stable sandsekker. Det kunne vi gjort på de andre tre sidene, men ikke ned mot elva. Hadde det vært en flomvoll kunne den reddet mye, selv om det kanskje ikke hadde hjulpet på en flom av denne størrelsen vi så nå, sier Johansen.

Skjer stadig oftere

Det er bare to år siden kjelleren til Foss fabrikker sist ble fylt med vann. For tre uker siden stoppet vannet noen centimeter før det trengte inn i kjelleren. Det er disse mindre flommene produksjonssjefen ønsker å stoppe med en voll.

– En voll gir oss også muligheten til å pumpe vannet ut. Slik det er nå må vi bare vente på at vannet sakte men sikkert trekker seg tilbake på egenhånd, sier han.

Også Johansen oppfatter at flommene kommer oftere og oftere, og mener derfor en flomvoll blir mer og mer aktuell. Under storflommen nå, fylte vannet hele kjelleren, og strakk seg nesten opp til produksjonslokalene.

– Flomsikring langs elver får de til i mange land, og det bør være mulig også hos oss. Det er egentlig ubegripelig flaks at vannet stoppet fem centimeter før det nådde hovedplanet vårt. Jeg tror det er enkle midler som skal til for å sikre oss, og jeg håper vi kan få det til, sier By.

Åpnet ikke slusene

Agder Energi åpnet ikke slusene natt til mandag.

– Det er en misforståelse at vi åpnet lukene ved Hanefossen natt til mandag under flommen. Vi åpnet lukene allerede onsdag, og vi åpnet dem gradvis. Vi hadde en jevn åpning, men lukene er rett og slett ikke store nok til å ta unna alt vannet som kom flytende, sier Bjørgulv Sverdrup Lund hos Agder Energi til Birkenesavisa.

Han forteller at Agder Energi var forberedt på flommen, og tok sine forholdsregler. I dagene før regnværet ble vannmagasin tappet ned, og Lund mener kraftselskapet forberedte seg godt.

– Vi har manøvrert for å dempe virkningene av flommen, men vi kan ikke slå naturen når den viser muskler. Det er realiteten. Det kom helt utrolig store mengder nedbør, og når lukene våre ikke klarer å ta unna vannet, vil vannstanden stige til det når overløpet, sier Lund.

Beredskapsmøter

Søndag morgen under flommen satt kraftselskapet beredskapsstab. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var gjennom dagen med på disse møtene. Fylkesmannen blir også informert om hva Agder Energi foretar seg.

– Våre rapporteringslinjer går til NVE og Fylkesmannen under slike hendelser. Vi er opptatt av å gjøre så godt vi kan på vegne av oppsittere langs vassdragene, og jeg synes vi klarte det godt denne ganga også, sier han, og legger til:

– Tovdalsvassdraget er i praksis uregulert, og det gjør sitt på uforutsigbarheten. Uldalsvassdraget fikk enormt mye nedbør, og summen av avrenning og nedbør ble slik den ble.

Varsler ikke lokalt

Hos NVE får Birkenesavisa opplyst at det er kraftverkseierne som er ansvarlige for styring av kraftverkene og damlukene i de enkelte vassdragene.

– NVE varsler flom på regionalt nivå, og sender ikke ut varsler for deler av vassdrag og lokale forhold, sier Anne Britt Leifseth, direktør for skred og vassdragsavdelinga.

Hun påpeker at NVE under flommen sist helg varslet flom på rødt nivå som er høyeste aktsomhetsnivå.

– Det betyr at man må forberede seg på en ekstrem situasjon som forekommer svært sjelden, som krever tett oppfølging, og som kan medføre store skader, sier hun.