Reaksjon på artikkel «Frykt bak vindkraftmotstanden» og «Ber politikere ha mot«.
LESERBREV: Forfatterne av første artikkel antyder at det er frykt som ligger bak motstanden, noe som ikke er begrunnet i det hele tatt, og er nokså respektløs overfor folk som trues av økt støynivå. Det finnes omfattende studier som tilsier at overlast av støy fører til økt stressnivå, lavere levealder, høyere risiko for infarkt og økt fare for demens.
Ifølge Science er helserisiko forbundet med lufttrykkendringer rund vindturbiner (innvirkning på blodårer), samt infralyd (kontinuerlig påvirkning av trommehinnen), og vibrasjoner og som har innvirkning mange kilometer unna vindturbiner.
Forskning tyder på at dette har innvirkning på både pusting og fordøyelsessystemet, i tillegg med økt hyppighet av soveproblemer, hodeverk, lærevansker og konsentrasjonsproblemer hos barn. Vil du vite mer se:
http://science.howstuffworks.com/environmental/green-science/wind-turbines-health1.htm
Så når dette er sagt kan jeg gå inn i krav som internasjonalt regelverk stiller til vindturbiner.
Paragraf 3.14a i europeisk retningslinjer (nr. 2002/49/EG) fastslår at gjennomsnittsverdier på lang sikt (Lden) ikke skal overskride 47 dB og Lnight ikke skal være høyere enn 41 dB på utsiden av bygninger, bortsett fra når turbiner er plassert på et industriområde. Når flere vindturbiner står samlet oppstår det en lydforsterkning. Også dette lydnivå skal ikke overskride de nevnte verdier.
Det er den som plasserer vindturbinene som er ansvarlig for å overlegge dokumentasjon av lydmålingene. Herunder faller også et akustisk undersøkelse, ikke kun måling av nye turbiner under laboratoriumforhold. (SE: NEN-EN-IEC-61400 del 11 (2002)) Nye retningslinjer påpeker at lydnivå skal måles på akse-høyde, på motsatt side av der vinden kommer ifra, og relatert til vindhastighet.
Det blir stilt krav til måleinstrumentene, og meteorologiske forhold skal registreres sammen med måleresultater. Dette er gjennomsnittsretningslinjer, geologiske forhold burde tas med i betraktning, siden transport av lyd er forskjellig avhengig av undergrunnen (frekvens (Hz), refleksjon, materialets evne til å transportere lyd, som for eksempel at lyd går mye fortere i vann enn i luft, alt virker inn.) Det finnes en del formler som skal brukes for å beregne støy-overlast men det blir for teoretisk til å ta med her.
Har E.On vist noen som helst dokumentasjon angående støymengder vindturbiner de vil plassere produserer? Eller satser de på unngåelse av EU-regelverk?
Lydnivå av vindturbiner kan ikke helt sammenlignes med lyd av trafikk, siden frekvensene er forskjellig og trafikk som regel er mindre om natten, noe som ikke er tilfelle for vindturbiner.
En beboer av et hus som var berørt av støy sammenlignet vindturbinen med kinesisk tortur: en dråpe vann på pannen er ikke farlig.
Det er også regler for å unngå plagsom skyggekast: distansen mellom bebyggelse og vindturbin skal minst være 12 ganger rotordiameter. Så når vingelengde er 45 meter er rotordiameter 90 meter, bør det ikke være bebyggelse innenfor en radius av 1.080 meter. I tillegg er det krav om at eventuell skygge ikke kan ha en varighet på mer enn 17 dager med mer enn 20 min per dag. (I Storbritannia skal det ikke være bebyggelse innenfor 1,5 miles (omtrent 2,4 kilometer) fra vindturbiner)
Har E.On vind overlagt dokumentasjon angående dette?
Angående den økonomiske delen av artikkelen, i tillegg til den positive vurdering i “Ber politikerne ha mot” vil jeg påpeke følgende:
- Land med store vindturbinparker velger å plassere disse på kontinentalsokkelen, der det er lettere å frakte delene med båt. Vindforholdene er mer konstant til havs, noe som gir bedre utnyttelse: for den interesserte se:
Og en oversikt over hvilke land og hvor mange vindturbiner som er plassert i Nordsjøen er tabellen på side også leselig for de som ikke behersker nederlandsk:
https://nl.wikipedia.org/wiki/Lijst_van_windmolenparken_in_de_Noordzee
- Det kan være interessant å undersøke, i forbindelse med eiendomsskatt, hva som er følgene når endringer i reguleringsplanen endrer områdene til industriområde istedenfor skog/landbruk/friluftsområder.
Hvem skal egentlig betale denne påståtte økte skatteinntekter til kommunen? Er det E.on eller er det grunneierne som nå plutselig er eier av et industri-område? (Endring av reguleringsplanen er nødvendig, jobbes det forresten med dette i kommunen?
- Ifølge Plan- og bygningsloven § 23.Plikt til å utarbeide reguleringsplan:
*) Det skal utarbeides reguleringsplan for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at utbygging m.v. bare kan skje etter slik plan og for områder hvor det skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider. Hvor kan en finne denne endringen av reguleringsplanen?
*) Ifølge Plan- og bygningsloven § 16-2.(Krav om konsekvensutredning for planer med vesentlige virkninger): Reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder bestemmelsene om konsekvensutredninger. Hvor er denne konsekvensutredningen?
- Angående arbeidsplasser: betongleverandøren kan være interessant i oppdrag med å produsere fundament til vindmøllene, mens elementene av selve vindmøllene antagelig kommer fra kontinentet (billigere å la disse komme fra et bedrift med kunnskap og årelang erfaring). Ståldeler vil helt sikkert også blir produsert i utlandet.
- Som så ofte med store byggeprosjekter vil det sikkert blir plassert anleggsbrakker i prosjektområdet slik at overnattinger ikke burde tas med i regnskapet.
- For å sette opp vindmøllene trenges spesielle, store byggekraner (de må kunne løfte både høyt og ha stor kapasitet (vekt). Kanskje kan en lokal entreprenør komme i bilde her. (Men her kommer konkurranseregler inn!
- Jeg tviler på om Statens Vegvesen er interessert i økt slitasje på vegnettet de har ansvar for (Rv 41). De har i hvert fall ingen ansvar ifm. tilrettelegging for spesialtransport som for eks. transport av vingene (lengde/ utforming av vegkryss mm), transformatorer (vektbelastning). Ulempene for befolkningen i kommunen blir da slitne/ødelagte veier, som nødvendigvis må stenges for annet trafikk mens transport foregår.
- Lokale arbeidsplasser av alt dette? De såkalte Intensjonsavtaler har ingen juridisk verdi: dette er ikke en leveransekontrakt! “Intensjonsavtale”, ordet burde blitt forbudt, skaper forventninger, mens E.on uten å få noen problemer kan undra seg disse “intensjoner”. Slike store prosjekter faller under regler om konkurranse. Se konkurranseloven: “Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 omfatter både samarbeid mellom foretak som opererer innenfor samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) og mellom foretak som opererer på forskjellige trinn i omsetningskjeden (vertikalt samarbeid)”.(Se også EØS-regelverket som Norge har forpliktet seg til).
Så blir det noen lokale arbeidsplasser av dette ? Tvilsomt! Det er i hvert fall skummelt å regne seg rik, spesiell uten konkrete og juridisk korrekte avtaler.
Til grunneierne: Jeg forstår godt at dere ønsker økt avkastning av eiendommen men en tips kan være: Sats på turistene: – bygg for eksempel overnattingsplasser i skogen for bobiler. Ja de er ikke pent å se på men de krever ikke store investeringer, folk som kommer fra kontinentet ønsker stillheten, ønsker å oppleve norsk (enestående) natur! I tillegg blir de som regel ikke lenge, og krever ikke like store investeringer som hyttebygging. Skaff turister informasjon om terreng, dyreliv, stier, osv. Ikke alle turister kommer for å fiske! La noen flere elger/rådyr/hjort leve (kanskje litt smug-foring? la beveren leve (tusenvis av turister skulle gjerne ha sett noen dyr i Norge!!) Vet du hvor gaupa/ulv holder til: ikke skyt dem men tenk på turistene: de er ikke redd og vil gjerne oppleve disse dyra på nær holdt i naturen, uten å bli henvist til et dyrepark. Det er naturen som får turistene til Norge, ikke noe annet, så prøv å utnytte dette med kanskje organisering av turer, får info om dette i brosjyreformat og legg dette tilgjengelig, for eksempel i butikkene. (Turister drar ikke til kommunehuset for kart og info). Men for all del ikke bygg vindturbiner synlig fra turistveien og som turistene ser på som “horisontforurensning”.
Marianne Selderbeek
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
