Etter at E.on kom inn i bilde i 2011 med et ønske om at de ville bygge vindmøller her i Birkenes har det vært over hundre leserbrev.
LESERBREV: Noen for, noen imot og noen med spørsmål de vil ha svar på.
Gjengangeren i leserbrevene som er mot vindmøllene har vært støy.
Vi tror det ligger mye frykt bak motstanden.
Forskning viser til tre hovedtyper frykt i forbindelse med støy som kan komme med vindmøllene; hyperakusis, fonofobi og misofoni.
Hyperakusis går ut på at hjernen feilaktig forsterker en lyd. Dette gjør at du nærmest ubevisst sitter og lytter etter lyder som kan irritere deg. Dette skaper også en overfølsomhet for lyden.
Fonofobi er typen flest lider av allerede. Den går ut på at du har en frykt for å bli utsatt for en spesiell lyd. Lyden du er redd for skremmer deg og du tenker deg syk. Frykten gjør også at du lytter ekstra etter den for å kunne skjerme deg når du evt. får høre den. Behandling for denne lidelsen er adferdsterapi og da tilsier det at det er i hodet det sitter.
Misofoni betyr direkte oversatt hat for lyd. Hat er jo som de fleste vet ikke særlig oppkvikkende for din mentale helse og går også utover den fysiske helsen. Misofoni gjør at du reagerer med sinne eller irritasjon når du får høre lyden.
Det er stor sannsynlighet for at det er noen her i Birkenes kommer til å lide av det hvis de ikke gjør det allerede.
En del av beboerne på Søre Herefoss har allerede fått fonofobi, men man hører ikke klager om riksveien som går rett gjennom bygda, selv om det er bråk fra den jevnt gjennom hele døgnet. Enten så har de tilpasset seg lyden så de ikke hører den eller legger merke til den, eller så har de rett og slett gjort seg opp en mening om at de ikke skal la seg irritere av lyden.
På Senumstad er det akkurat likedan. Forskning viser jo også at når man først velger å være negativ til noe så blir det fort sånn at du irriterer deg ekstra over det. Det bryter også ned den psykiske helsen. Det er rett og slett ikke sunt å irritere seg over noe for lenge.
Vi vet alle sammen at økonomien i kommunen er dårlig og at kommunen trenger penger. Vindmøllene vil gi en årlig inntekt på rundt 5 millioner, bare på skatten på verker og bruk. I tillegg kommer ringvirkningene hvis entreprenører, butikker og overnattingssteder i kommunen er flinke til å vise sin tilgjengelighet. Arbeidsmarkedet er blitt tøft og det kommer bare til å bli tøffere. Dette kan skape arbeidsplasser for lokale bedrifter og entreprenører og gi en økonomisk oppsving for mange. Industri som til nå er etablert i kommunen gir arbeidsplasser og eiendomsskatt.
E.ons tilbud går langt utover dette med eksempelvis bygging av trehus til 20 millioner og varmestue til skiløperne på Toplandsheia med mer. I tillegg kommer utbedringer av fylkes og kommunale veier i det aktuelle området.
Noen i Motvind-gruppa har kommet med forslag om å bygge hytter istedenfor møller på heiene våre. For å matche eiendomsskatten på møllene må vi opp i 1.000 nye hytter av høy standard med vann, elektrisitet og vei helt inn til hytta. Det er også et permanent inngrep på naturen. Hytter står i generasjoner og blir stående på samme plassen og veien blir også liggende der den er. Det er også begrenset hvor mye man kan endre på naturen rundt en hyttetomt. Vindmøllene står i første omgang 20 til 25 år og kan tas vekk etter de årene. Veiene blir liggende, men alt over bakken kan bli fjernet.
Bedriften Scanflex har 50 ansatte og betaler cirka 250.000 kroner i året i skatt for verker og bruk. Hvis man skal innkassere like mye som vindmøllene vil gjøre må vi bygge 20 «Scanflexer» til. Men 20 nye bedrifter på størrelse med Scanflex, må vi bare innse at ikke er særlig sannsynlig på en plass som Birkeland.
Grunneierne har også lovet å gi 5 prosent av inntektene på møllene til et fond i kommunen. Fondet skal deles ut til kultur og idrett. Dette er skrevet kontrakt på mellom grunneierne og kommunen.
Vinn Vind
Per Erik Stoveland
Nils Terje Helleland
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
