Artan Salihu med kone og et nyfødt kom til Norge rundt årtusenskifte som et resultat av krisen i Kosovo. Nå har Artan fått drosjeløyve og jobber døgnet rundt i drosja, fruen har jobb ved servicesenteret i kommunen.
– For mange av oss gjaldt det bare å komme seg bort, livet i Kosovo ble for risikabelt. Selvfølgelig var det skummelt, men det gikk jo greit til slutt, forteller Artan.
Han forteller at de ble fraktet i jernbanevogner beregnet for dyretransport, men kom seg over til Makedonia. Der var de blant de heldige som ble plukket ut til å reise til Norge.
– Jeg fikk tårer i øynene når jeg hørte at mottaket skulle legges ned. Det er trist at ikke flere skal få den trygge og gode opplevelsen av å komme til Birkeland, sier Artan. Til å begynne med ble han plassert i mottaket på Tromøya, men da det viste seg at han hadde venner og kjente på SANA Birkeland, søkte han om overflytting og ble flyttet.
– Det var jo noe spesielt å få egen leilighet for meg og kona og vår nyfødte, men det gjorde jo at vi ganske raskt måtte klare oss selv, og ganske raskt måtte prøve å få et normalt liv. Noe normalt liv kan det jo ikke bli som asylsøker, men folkene på SANA og i kommunen organiserte det raskt slik at vi fikk noe å gjøre. Hovedsaken var jo norskundervisning, men vi ble også tatt med på mottakets forskjellige gjøremål og måtte hjelpe til for å få det til å gå greit for alle, fortsette Artan.
Nå er Artan og fruen opptatt av å betale tilbake det de har fått av Norge.
– Vi kom til Norge med det tøyet vi sto og gikk i. Men i Norge fikk vi både klær og mat og husly i flere år før vi fikk jobb og kunne forsørge oss selv. Vi føler vi har mye gjeld, men nå betaler vi skatt som alle andre. Vi vil alltid stå i takknemlighetsgjeld til Norge, selv om vi kanskje snart er ajour med den økonomiske siden av saken, sier Artan.
Nå er det tre barn i familien, hvorav to er født i Norge. Praten går om barnas utdannelse og fremtid, og det ser ut til å være i de beste hender. Praten går også om Kosovo i dag, og det er tydelig at korrupsjon fremstår som det største problemet.
– I Norge er ting forutsigbart. Du vet hva du har å forholde deg til når det gjelder kommunale søknader, og du vet at politiet er til å stole på, sier Artan.
Familien Salihu var for øvrig blant de som mottok returstøtte fra den norske stat og forsøkte å bygge seg opp igjen i Kosovo. Flere ting gjorde at det til slutt ble veldig vanskelig, så de valgte å returnere til Norge, betale tilbake returstøtten og satse på livet her.
– Jeg har stadig asylsøkere i drosja, og det er rart å møte mennesker som har opplevd mye av det samme som jeg har. Og jeg ser at livet deres er veldig tosidig med glede over at de har kommet i sikkerhet og er i live, samtidig som det er sorg over det som er tapt og mye usikkerhet om fremtiden. Det er leit at ikke flere skal få oppleve hvor trygt og godt det er på Birkeland, avslutter Artan.
