Avtalen mellom E.ON Wind Norway og Birkenes kommune – betraktninger.
LESERBREV: Det er utarbeidet forslag til en avtale mellom E.ON Wind Norway og Birkenes kommune. Den skal regulere forholdet mellom partene i en eventuell vindkraftutbygging på Oddeheia/Bjelkeberg. Avtalen skal snarlig opp til politisk behandling, og kommunens politikere skal ta stilling til om de vil si ja eller nei til denne avtalen.
Bakteppet for inngåelse av avtalen mellom E.ON og Birkenes kommune.
E.ON søkte konsesjon for Storehei, Oddeheia og Bjelkeberg, hvor kommunens høringsuttalelse var negativ og hvor kommunestyret fremmet innsigelse til søknaden. NVE gav konsesjon til Storehei uten vilkår. Vedtaket ble påklaget og Olje- og energidepartementet avslo konsesjonssøknaden, bl.a. ut fra kommunens innsigelser. E.ON meddeler kommunen at det ikke er aktuelt å innfri alle kommunens krav.
Høsten 2016 gjenopptas saken, og politikerne sier ja til å innlede forhandlinger med E.ON om Bjelkeberg og Oddeheia. Kommunen går altså inn i nye forhandlinger med visshet om at NVE ikke tar hensyn til politiske innsigelser. De er også klar over at E.ON ikke er interessert i å innfri de krav kommunen stilte i forrige runde. Følgelig må kommunens krav til E.ON sikres gjennom en forpliktende avtale mellom partene.
For området Bjelkeberg og Oddeheia er altså saken uforandret. En utbygging vil gi store negative konsekvenser i form av støy, ødeleggelse av bo- og rekreasjonsmiljø og redusert opplevelsesverdi av å gå på tur/fiske i flotte friluftsområder for kommunens- og regionens befolkning. Forrige saksutredning ligger til grunn og kritikken fra OED om dårlig utredning av naturmangfold i området er ikke besvart. Kommunens politikere har altså ikke en ny sak med mindre konflikter. De skal derimot ta stilling til samme sak som sist, bare at denne gangen berører det området i konsesjonssøknaden med flest fastboende. I tillegg har støyproblematikken kommet tydeligere frem, gjennom de negative erfaringer og konsekvenser fastboende på Lista opplever. Hvorfor skal kommunens politikere la seg presse og lempe på sine krav nå?
Politikk og næringsliv
Under befaringen til Lista vindpark 7/1-2017 poengterte Sigmund Krosslid (bl.a tidl. ordfører i Flekkefjord kommune og styreleder i Agder Energi) at det var svært viktig å skille mellom politikk og næringsliv i slike saker. Her i kommunen er det blitt en skikkelig sammenblanding. Dette undergraver tilliten til at kommunens politikerne er i stand til å ta en uavhengig avgjørelse i denne saken.
Avtalen viser til at Birkenes kommune skal bidra i Prosjekt Vindmuligheter sammen med Birkenes Næringsforum, E.ON og andre bidragsytere. På hvilken måte skal Birkenes kommune bidra her? Er det med kommunalt ansatte, saksbehandling eller er det penger som skal spyttes inn?
Det vises til at E.ON har inngått en egen rammeavtale for Prosjekt Vindmuligheter med Birkenes Næringsforum. Hva har dette i en avtale mellom E.ON og Birkenes kommune å gjøre?
Det fremkommer ingen konkrete forpliktelser for E.ON i avtalen, utover at de skal legge til rette for møter og være i dialog med lokalt og regionalt næringsliv. Forutsetningen for at lokalt næringsliv kan være aktuelle er at de må kunne konkurrere på kvalitet, pris og kunne dekke behov hos utbygger på en hensiktsmessig måte.
Avbøtende og kompenserende tiltak
Kapitlet om avbøtende/kompenserende tiltak innledes med definisjoner. Dessverre er definisjonene så uklart formulert at de ikke er verdt papiret de er skrevet på. Tiltakene som skisseres er heller ikke fastsatte og forpliktende, men forslag som kan være aktuelle og som skal diskuteres på et senere tidspunkt.
Det er trist å se at kommunen gjennom avtalen, slik den er skissert i media, ikke stiller noen forpliktende krav til utbygger for å sikre oss fastboende i området. Viljen til å ta vare på og sikre sine innbyggere i en sak, som vil gi store negative konsekvenser for oss, ser altså ut til å være fraværende. Det føles ekstra provoserende at flere foreslåtte tiltak skal gå til andre steder i kommunen, som bl.a. smørebu på Topland, sti langs Herefossfjorden, og trafikksikkerhetstiltak på Strøget.
Vindkraftsaken har i denne runden hovedsakelig dreid seg om støyproblematikk. Siden forrige runde har de negative virkningene av støy fra vindturbiner fått økt oppmerksomhet, og erfaringene fra vindparken på Lista viser hvor ødeleggende det blir for folk som bor i slike områder. Politikere har uttalt at det er viktig å ta støy på alvor, men i avtalen kommer det ikke frem noen konkrete tiltak som kan avbøte de negative konsekvensene av støy for oss berørte. Når avtalen skal opp til behandling blir det interessant å se om de uttalelser som er fremkommet bare er spill for galleriet.
Det skrives et sted i avtalen at E.ON vil overholde alle retningslinjer om støy som NVE faststiller i en eventuell konsesjon. Et annet sted i avtalen står det imidlertid at E.ON, som et utgangspunkt vil forholde seg til gjeldende retningslinjer for støy og skyggekast. Dette bekrefter bare at vår bekymring er høyst reell. Å måle støy i etterkant av en utbygging er svært vanskelig, og med Listautbyggingen som bakteppe er det ingen grunn til å falle til ro. Det bekymrer meg også at støykartene som ligger ute til høring ikke er oppdaterte med den vindturbinstørrelsen som trolig vil bli benyttet i en utbygging, og jeg mener kommunen burde krevd en reell oppdatering før saken ble behandlet videre.
I avtalen nevnes Senumstad (området rundt) med et eget punkt knyttet til støytiltak. Hva innebærer området rundt? Det er for meg merkelig at en ikke skal nevne alle de berørte områdene rundt utbyggingsområdet. Hva med bl.a. Tjærestrøm, Dalane, Væting, Rislå og Søre Herefoss?
Det mest skremmende på dette punktet i avtalen er imidlertid at kommunen og E.ON er enige om at kommunen skal påta seg ansvaret for å velge ut, samt gjennomføre tiltak dersom grenseverdier for støy overskrides, eller at den oppleves som utilbørlig. Hvem skal definere hva som er utilbørlig?
En vindkraftutbygging vil medføre store konsekvenser for natur, friluftsliv og bomiljø. I avtalen poengteres det at Tovdalsvassdraget har stor betydning som natur- og friluftsområde for regionen og for innbyggerne i Birkenes kommune. Det påpekes også at det er viktig at utvikling av Tovdalsvassdraget gjøres med et langsiktig fokus. Likevel jobbes det altså for en utbygging som vil forringe det vernede vassdraget og områdene rundt, samt påvirke opplevelsen og aktiviteten tilknyttet vassdraget negativt. I avtalen uttrykkes også bekymring for forsuring av vassdraget ifm en evt. anleggsperiode.
Avbøtende tiltak som foreslås for å styrke Tovdalsvassdraget som natur- og friluftsområde for kommunens og regionens innbyggere er altså kalking og grusing av bekker i lokalområdet rundt vindkraftverket, og utredning av muligheter i og rundt elva som natur-, frilufts- og næringsområde!
Her vil man altså først ødelegge området med uopprettelige inngrep, for så å forsøke å plastre litt etterpå.
Uforpliktende ordlyd
Avtaleteksten bærer preg av diffuse formuleringer, som på ingen måte forplikter. Eksempler på dette er uttrykk som; er innstilt på, i utgangspunktet, kan, forutsatt at, vil kunne, positivt innstilt, kan være aktuelle. Jeg undres på hvem det er som har slik vegring mot bruk av ordene skal, må og forplikter seg til. Etter min mening må en avtale være konkret og ikke åpne opp for diskusjon/tvil.
I Birkenesavisa vises det til at E.ON må ut med 8,2 millioner kroner i avbøtende/kompenserende tiltak ved en vindkraftutbygging. Ordlyden er imidlertid at E.ON er innstilt på å finansiere tiltakene innenfor den økonomiske rammen som presenteres i avtalen (dersom utbyggingen realiseres). E.On har altså ingen økonomiske forpliktelser slik avtalen er formulert.
Dersom kommunen ønsker å sikre sine krav overfor E.ON må det inngås en forpliktende avtale nå. Det nytter ikke å komme i etterkant av en gitt konsesjon å tro at gode intensjoner skal gi penger i kassen.
Finansdepartementet sendte i juni 2015 på høring forslag om å endre reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk. Forslaget følger opp Sundvolden-erklæringens punkt om fjerning av eiendomsskatt på maskiner, og dersom det blir vedtatt vil ikke Birkenes kommune kunne skrive ut eiendomsskatt for vindkraftverk. Innsatsen på flere kvadratkilometer heiområder kan virke noe høy …
Avslutningsvis vil jeg på nytt minne politikerne om sin svært negative uttalelse i 2015 til søknad om vindkraftverk i Lillesand, sør for Tveide og sitt NEI til vindkraftutbygging i Birkenes i form av innsigelse.
Åse Karin Aakvik
