Geofysiker mener beboere langs Tovdalsvassdraget vil oppleve store støyproblemer dersom det blir bygget vindturbiner på Oddeheia.
– De som bor langs vassdraget vil oppleve store problemer, store deler av tida når det blåser feil vei. Godt over 50 prosent av tida blåser det fra vest, og det vil med andre ord være den dominerende opplevelsen for de som bor der, sier geofysiker Sveinulf Vågene.
Han har bakgrunn fra oljebransjen, men vier nå tida si til kampen mot vindkraft. Vågene har også tidligere gjestet Birkeland, da han for omtrent tre år siden var invitert av Motvind for å fortelle om det faglige bak støy fra vindkraft.
– Når dere ser på et støykart, så er det en modell over hvordan konsulentene mener støyen vil bli seende ut. Min erfaring fra mange år med slike modeller, er at det er så mange parametere det er mulig å stille, at en ekspert kan justere det slik han vil innenfor noen grenseverdier, sier Vågene.
Bekymret for støy
Også denne gangene er geofysikeren invitert av Motvind. På kommunehuset framfører Vågene sine betraktninger til en fullsatt sal. Et knippe kommunestyrepolitikere har også tatt turen.
– Lyden fra vindturbiner er ikke jevn, og det kommer mest lyd fra tuppen av rotorbladene og fra motor og gir. Førstnevnte, den aerodynamiske støyen er mest framtredende. Naboer til vindkraftverket på Lista har beskrevet den som om et fly ruser motoren rett over hustaket, sier Vågene.
Det er spesielt beboerne på Søre Herefoss og Senumstad som er bekymret for støy fra det planlagte vindkraftverket til Eon. Geofysikeren tegner heller ikke et lystig bilde, som demper på frykten for helseplager.
– Det som er mest uheldig for Søre Herefoss er vindretninga, som gjør at dere ligger i medvinds retning. Dessuten blir det en direkte lydlinje fra kraftverket og til bebyggelsen. Det tredje problemet er at lyden som treffer elva blir reflektert videre, sier Vågene.
Problematisk fenomen
Men ifølge han stopper det ikke der. Det mest problematiske lydbildet kan oppstå sammen med et værfenomen som er relativt vanlig langs vassdrag, temperaturinversjon.
– Når elva er kaldere enn lufta ellers i dalen, dannes det et kuldesjikt nederst i dalen. Når lyden føres inn i dette kuldelaget slipper den ikke ut igjen, og svekkes langsommere enn om den forsvant opp igjen, sier Vågene.
Han påpeker også at ettersom det blåser mye mindre nede i dalen, enn på toppen av Oddeheia, vil ikke støyen «blåse bort» like effektivt nede i dalbunnen.
– Selv om ikke støyen på Søre Herefoss vil overskride grenseverdiene, vil det bli en del dager med mye plager. Jeg vil tro det ikke blir særlig aktuelt å sove med vinduet åpent, sier han.
Verre enn man tror
På støykart vist fram av Eon er Søre Herefoss utenfor både gul og rød støysone. Det vil si at kraftselskapet har beregnet støyen til å være under 45 desibel. Vågene på sin side mener det likevel kan forekomme helseplager.
– Erfaringen min er dessuten at det alltid blir verre enn hva man tror på forhold. Undersøkelser har vist at bransjestandarden for støymodellering har svakheter, sier han.
Det er spesielt tre forhold som gjør det krevende å forutsi hvor støyen tar veien under norske forhold ifølge Vågene. For det første bruker man i Norge store moderne vindturbiner, som Vågene beskriver som ny teknologi. For det andre har man i Norge en topografi som innebærer vindturbiner på toppen av fjell, og for det tredje har man ofte plassert boligene i bunnen av en dal.
– Alt terrenget i Norge gjør det vanskelig å vurdere på forhånd hvor lyden bærer. Det ville vært mye enklere med et flatt landskap. Vi vet derimot at fjell har akustiske flater som sender lyden videre ned i dalen, sier Vågene.
Han forteller også, at ved ugunstige vindforhold, vil støyen kurves ned i dalen. Det vil da være betydelig mer lyd nede i dalen, enn oppe på toppen.
Naboer sterkt bekymret
– Det er lett å foreta ulemper for andre, men er det verd det? Stillhet er et knapphetsgode som vi verdsetter høyt, det er derfor vi har bosatt oss her, sier Ellen Sandkleiv i en sluttappell på møtet.
Hun forteller at svært mange av hennes naboer er imot en etablering av vindkraftverk. Flere er sterkt bekymret, og mener det er svært urimelig at en stor andel fastboende skal risikere støyplager, redusert livskvalitet, verdifall på eiendom og fraflytting.
– Alt dette på grunn av at noen få grunneiere skal bli tilgodesett, og en liten del av næringslivet skal få en gevinst. Prosjektet er preget av prestisje og hastverk, sier hun, og legger til:
– Vi forventer at ordføreren er en ordfører for alle.
