Fem nye elever på Herefoss skole.
Den eldre generasjon husker nok Ingebrigt Davik og hans barnesanger. «Hit eit steg, og dit eit steg, danser eg fram på skuleveg», er sangen og teksten som toner i hodet når fem ferske skolebarn nærmer seg skoleporten på Herefoss skole, godt forankret i mammas og pappas trygge hender.
Det er førskoledag på Herefoss og rektor Jarle Hansen og kontaktlærer Maria Kverneland Andersen legger siste hånd på forberedelsen
– Det gjelder å få til et godt første møte med skolen, sier rektor mens de siste papirene stiftes sammen og kontaktlærer som skal ha ansvar for de små håpefulle tegner velkommen og elevenes navn på tavla.
Regler
Så er det som om livet til barna tar en brå vending. De forstår det kanskje ikke helt selv, men fra nå av, er det regler som gjelder. De har sikkert hatt regler tidligere også, men det blir litt alvorlig når det fra kateteret forkynnes at regel nummer 1 er: Rekk opp hånda når du vil si noe, så gir læreren deg ordet. Regel nummer 2 er: Vær snille med hverandre, og si ifra til en voksenperson hvis det skjer noe dumt. Regel nummer 3 handler om innestemme inne, og utestemme ute.
Navnene står allerede på tavla, og så må hver enkelt komme fram og sette ring rundt navnet sitt. Etterpå er det fotoseanse med både foreldrenes mobiltelefoner og Birkenesavisas fotograf.
Med få elever blir det store klasserom, og derfor har man en egen lytteavdeling. Nå er turen kommet til fortellingen om Jonas som snart er skolegutt, og flere av barna har tydeligvis hørt historien før.
– Når dere begynner på skolen på ordentlig, skal dere få fadder. Det er en elev fra femte- eller sjetteklasse som skal passe litt spesielt på bare deg. Og vi skal få vår egen klassevenn – Alfred, sier frøken.
– I barnehagen hadde vi Flambert, men han måtte bli igjen der, sier Martin som ikke ser ut til å ha noe imot å få en ny bamse som maskot.
Forventninger
Så slippes barna til med hvilke forventninger de har til skolen. Henrik er først ute, og han gleder seg til å lære ting. Synne nevner lekser og Torjus gleder seg til friminuttene. Martin har hørt om noe som heter matte, men vet ikke riktig hva det er. Når frøken forteller at det er tall og regning gleder han seg bare enda mere.
Foreldrene skal også på skolebenken denne dagen. Det kan være klokt å avklare forventninger begge veier. For noen av foreldrene er det da også begynnelsen på en ny epoke med skolebarn og alt som det fører med seg.
Det er vanskelig å forutse elevtallet på Herefoss. Prognosene får ikke riktig tak på inn- og utflytting til bygda. Neste år kommer det altså fem nye, men åtte slutter på Herefoss og begynner på ungdomsskolen på Birkeland.
– Da vi begynte i høst hadde vi 35 elever. Nå er vi 32 og til høsten ser det ut til å bli 29. Det er dessverre flere som flytter fra – enn til, sier rektor Jarle Hansen.
Han styrer over skolen og dens 3,9 årsverk.
– Jada, det er en liten skole, og fleksibilitet er alfa og omega. Men med det dedikerte personale vi har her, lar alt seg ordne og skolemiljøet er oversiktlig og greit. Og alt ligger vel til rette for god kontakt med den enkelte elev og hjemmet, sier han i det han forsvinner inn til skolekjøkkenet for å ha første og andre klasse i regning.
