Mener gjerde skaper fremmedfrykt ovenfor utviklingshemmede innbyggere.
Gjerdet som var omstridt allerede når det ble ført opp, har i flere år omkranset kommunens eiendom på Digerhaug. Merkelappen omstridt er også det gjerdet får i et brev fra fylkeslaget til Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) til Birkenes kommune.
– Vi har forståelse for at noen ønsker en markering mellom eiendommene, men det kan gjøres på ulike måter, og ikke med ett høyt gjerde der beboerne ikke har fått uttalt seg, skriver fylkesleder Svein Karlsen i brevet stilet til ordfører Anders Christiansen (Ap).
Karlsen mener det ikke burde være særlig vanskelig å sette opp en annen hindring som erstatter for gjerdet, og foreslår hekk eller lavt stakittgjerde.
– Slik det er nå, skaper gjerdet fremmedfrykt overfor utviklingshemmede innbyggere, skriver Karlsen.
NFU ønsker en løsning på saken, som i snart ti år har skapt frustrasjon. Karlsen påpeker at det i 2007 ble foreslått å redusere høyden på gjerdet til 90 centimeter.
– Dette er ikke fulgt opp av kommunen, noe som viser at kommunen ikke tar sine utviklingshemmede innbyggere på alvor, skriver fylkeslederen.
På innsiden av gjerdet finnes kommunens boliger for psykisk utviklingshemmede, og avlastningshjem. Gjerdet skal ha kostet 250.000 kroner å sette opp i sin tid, etter at det ble lagt inn som en betingelse i kjøpekontrakten da kommunen kjøpte tomta.
– Det nevnte gjerdet er del av en avtale da eiendommen «Digerhaug» ble kjøpt av Birkenes kommune. Birkenes kommune forholder seg til kjøpskontrakten som legger føringer for gjerde, deriblant gjerdets utforming, skriver konstituert avdelingsleder for fellestekniske tjenester, Merete Holta Birknes, i kommunens svar til NFU.
Hun forsikrer foreninga at kommunen tar alle kommunens innbyggere på alvor.
