ØKONOMISJEF: Tom Olstad er krystallklar på at Birkenes kommune må gjøre noe dramatisk for å øke inntektene sine. Og det eneste som monner er eiendomsskatt, mener økonomisjefen.
– Vi er i en økonomisk hengemyr, og den må vi ut av. Da må vi ta noen beslutninger som vil gjøre litt vondt. Vi har praktisk talt ikke frie fond igjen. Ett år til på denne måten, så er vi teknisk konkurs, sa Olstad da han orienterte politikerne om den økonomiske statusen per utgangen av juli under onsdagens budsjettmøte. Den er i grove trekk som følger: Birkenes kommune har fortsatt en økonomisk utfordring på 20 millioner. Den vil bli ytterligere forsterket dersom de dystreste prognosene slår til og kommunen går på en budsjettmessig smell på 8,6 millioner i år. Da ryker ikke bare muligheten til å styrke de frie fondsmidlene med fire millioner, men også resten av de eksisterende fondsmidlene på 3,2 millioner. Og fortsatt vil regnskapet vise røde tall.
Underskudd overalt
Økonomisjefen kunne fortelle at teknisk avdeling forventer et underskudd på mellom 1,2 og 1,7 millioner i forhold til budsjettrammen, helse og velferd et underskudd på 1-1,5 million, fellesområdet, som finansierer tjenesteområdene, cirka 1,7 millioner, mens skole og oppvekst sliter mest med et prognostisert underskudd på 3,5-4,2 millioner. Årsaken er vanskeligheter med å klare budsjetterte innsparinger, samtidig som det er dukket opp nye utgifter i løpet av sommeren.
Usikre prognoser
Olstad forsikret at administrasjonen ikke sitter med hendene i fanget og ser på budsjettoverskridelsene. Dessuten er det slett ikke sikkert at de dystre prognosene slår til.
– På dette tidspunktet i fjor rapporterte vi en prognose som tilsa nærmere ti millioner i minus. Takk og lov så gikk det ikke så ille, vi endte opp med et minus på 2,7 millioner, så det er mye usikkerhet i de prognosetallene jeg har lagt fram. Men vi gjør alt som er mulig driftsmessig for å tette skuta så godt det lar seg gjøre, så får vi håpe det er nok til at året ikke ender så ille som jeg har beskrevet her, sa Olstad.
Eiendomsskatt eneste mulighet
Han etterlot imidlertid liten tvil om at kommunen må gjøre noe med inntektene sine.
– Handlingsrommet til en kommune er brukertjenestene, men det vil være helt uforsvarlig å kutte i den størrelsesorden vi snakker om her. Brukertjenester skal heller ikke være priset til mer enn det koster å levere tjenesten, påpeker Olstad.
Da gjenstår eiendomsskatt.
– Vi tar inn fem-seks millioner i året på verker og bruk i dag. Vi trenger ytterligere femten millioner; fem millioner for å kunne levere forsvarlige tjenester, fem millioner til nedbetaling av en uforsvarlig høy gjeld, og de siste fem millionene til å bygge opp frie fond for å stå rustet mot en regnværsdag.
Alternativet er boligskatt
Summen er identisk med den kommunen forespeiles å kunne hente inn i eiendomsskatt på de planlagte vindmølleparkene på Oddehei, Storehei og Bjelkeberget, forutsatt at det investeres for to milliarder og man bruker hele investeringssummen som beregningsgrunnlag for skatten.
– Hvis kommunestyret er positivt innstilt til vindmølleprosjektet, så vil det generere inntekter i størrelsesorden ni til femten millioner årlig. Alternativt, hvis kommunestyret sier nei til vindmøller, må vi utvide eiendomsskatten til boliger, fritidseiendommer og næring, det vi ikke har eiendomsskatt på i dag. Sett fra administrasjonens side er dét de to veivalgene man må ta stilling til, understreker økonomisjef Tom Olstad, som råder politikerne til å bruke tid på å sette seg ordentlig inn i konsekvensutredningen for vindmølleparkene.
