Men det var før grådigheten overtok.

Det var mens vår flotte natur var noe verd.

Før pengemakta kunne kjøpe seg positive vedtak i kommunestyret.

Mens politikerne så positivt på urørt natur, toppturer og fri utsikt.

Mens kommunelegen brydde seg om folkehelsa.

Mens politikerne brydde seg i alle fall litt om utkantene.

Før en normal ordførerlønn ble til gull ved politiske forhandlinger.

Før ordføreren tilbød å sponse et utenlandsk multimilliardkonsern uten vedtak i

kommunestyret.

Før kommunestyrerepresentantene ble kneblet av et forhandlingsutvalg.

Før bagateller i Birkeland sentrum ble viktigere enn rasering av vår natur og identitet.

Som nevnt; før var jeg kry av å være birkenesing. Men det var før.

Trygve Løland