– Nei, det er ikke et spørsmål om penger

(Arkivfoto)

Ronny Thomassen (Ap) hadde til kommunestyrets møte torsdag kveld sendt inn en interpellasjon, med følgende korte innledning.

– Kommunalsjef sa i formannskapet, i denne runden, at ny avdeling ikke ville bli åpnet før i 2027. Dette til tross for at Eikåsen avdeling er full, og det bor flere med demens sykdom på de andre avdelingene i kommunen.

Ordfører Arild Windsland innleda med noen «oppklaringer», før han kom til spørsmåla fra Thomassen.

– Kommunalsjef sa at ny avdeling vil bli åpnet i 2027, basert på den informasjonen som foreligger pr. i dag. Det ble også sagt at presset på plasser har vært større de siste månedene, enn forrige år. Behovet for flere plasser vurderes underveis. Det må sees på om det er et varig økt press nå eller om det er en topp. Derfor må det brukes tid før det tas beslutning. Plikten til å gi forsvarlig helsehjelp er alltid styrende.

– Det er tre avdelinger på sykehjemmet:
Eikåsen – skjermet avdeling for personer med demenssykdom – 7 plasser.

– Grantunet – langtidsavdeling for personer med demenssykdom i kombinasjon med somatisk sykdom, samt avlastning for personer med demenssykdom – 9 plasser.

– Ospehaugen – korttidsavdeling inkl. kommunal øyeblikkelig hjelp, samt noen langtidsplasser somatikk i kombinasjon med demens/kognitiv svikt – 9 plasser.

1. Hvor mange med demens sykdom bor i de andre avdelingene? (enn Eikåsen)

Svar:
– Over tid er det rundt 80 % med demenssykdom som har langtidsplass på Eikåsen og Grantunet. For tiden er det rundt 85 %. Pga små forhold omtales ikke antall og tilknytning til avdeling.

– Ospehaugen er korttidsavdeling primært og de som er på korttidsopphold trenger utredning, opptrening, avklaringer for videre tjenestebehov. Til tider kan noen ha opphold i korttidsavdeling i påvente av langtidsplass. Demens er ikke hovedutfordringen i denne avdelingen, selv om enkelte kan ha begynnende kognitiv svikt.

2. Hvis ny avdeling hadde blitt åpnet, hvor mange av disse med demens hadde da blitt flytte dit?

Svar:
– Ingen med langtidsplass hadde blitt flyttet. Nye brukere ville fått tildelt plass i nyåpnet avdeling. Plassene ville blitt tildelt til personer som ikke kan få forsvarlig helsehjelp i eget hjem, eller i heldøgns omsorgsbolig.

– Det er i utgangspunktet svært uheldig å flytte personer med demenssykdom, dette gjøres i så liten grad som mulig. Flytting medfører som regel en betydelig forverring i helsetilstand. Sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsbolig ligger tett på hverandre i innsatstrappa. Det kan bo mennesker i omsorgsbolig som i enkelte tilfeller har bortimot samme tjenestebehov som beboere på sykehjemmet. Generelt har beboere i sykehjem et større tjenestebehov enn de som bor i omsorgsbolig. Enkelte ganger flytter beboere fra omsorgsbolig til sykehjem. Da er det som regel en sykdomsutvikling som ble annerledes enn forventet.

3. Er dette utelukkende ett spørsmål om penger og økonomi at ikke ny avdeling blir åpnet?

Svar:
– Nei, det er ikke et spørsmål om penger. Det er først og fremst et spørsmål om behov og tilgang på arbeidskraft. Når det ikke kan gis forsvarlig helsehjelp i brukers hjem, må det foreligge et tilbud om omsorgsbolig/sykehjemsplass. Hvordan kommunen bruker helhetlig innsatstrapp og hvordan tjenestene organiseres, er avgjørende. Tjenestemottakere flyttes ikke opp i innsatstrappa før alle tiltak på lavere trinn er forsøkt.

– Konsekvensen av å åpne en sykehjemsavdeling før det er behov for det, vil bli en stor kostnad for kommunen tidligere enn nødvendig. Dersom det øverste trinnet i innsatstrappa (sykehjem) utvides til en større brukergruppe, vil økningen i hvem som skal få en sykehjemsplass fremover bli langt større enn det som ligger i kommunens gjeldende strategi. Det er arbeidet målrettet siden 2017 for å kunne gi innbyggerne trygge tjenester også i fremtiden. Det å flytte en brukergruppe fra et lavere trinn i innsatstrappa til et høyere trinn, vil ha en betydelig kostnad for kommunen både når det gjelder tilgang på arbeidskraft/drift og behov for nye sykehjemsplasser.

– Noen av de endringene/omstillingene som en del kommuner nå står overfor har Birkenes allerede gjennomført, med tanke på å håndtere de behovene som kommer.

– Kommunen har et ansvar for å bruke økonomiske midler til det beste for alle innbyggerne. Dersom tjenestene gis på et høyere nivå enn det som er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp, vil det medføre en kostnad kommunen ikke hadde trengt å ta.

Et besvarelsen fikk Ronny Thomassen ordet.

– Takk for langt og fyldig – og langt svar.

– Det som er mitt poeng er at det i HBO-boligene bor demente, har jeg sett. Og det har folk fortalt meg, som bor der, og som sier at de vil ikke spise mat der fordi det sitter noen og skriker og bærer seg.

– Det er for meg ikke etisk riktig for de som er friske og bor der.

– La oss nå samle de som er syke på én plass.