Mandag 5. juni var verdens miljødag. Dette er en dag som hvert år blir brukt til å rette fokus mot de store miljø- og klimautfordringene vi har i verden i dag. I år har FN valgt å rette søkelyset mot plastforurensing, og særlig problemene med mikroplast.
Plastforurensing finnes over alt. Hvert år ender mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og det er anslått at plast står for 85 prosent av alt søppelet i havet. I 2019 dro finansmannen og eventyreren Victor Vescovo på en ekspedisjon til Marianergropen. 10 927 meter under havets overflate oppdaget han blant annet nye arter av krepsdyr, men den mest berømte oppdagelsen han gjorde der var en plastpose.
I tillegg blir også store mengder plast kastet på land. Plast som ender opp i naturen brytes ikke ned, men går sakte i oppløsning og blir til mindre biter, såkalt mikroplast. Mikroplast er små plastbiter på størrelse fra 5 millimeter og ned til mindre enn 100 nanometer, altså 500 ganger mindre enn tykkelsen på et menneskehår. I tillegg til søppel som går i oppløsning blir også mikroplast produsert til bruk i for eksempel kosmetikk, tannkrem og industriprodukter. Veistøv og gummigranulat på kunstgressbaner er også en kilde til mikroplast. Heldigvis har problematikken rundt kunstgressbanene fått mye oppmerksomhet de siste årene.
Mikroplast blir funnet over alt på kloden; i sanden på de dypeste havdypene, på de høyeste fjelltoppene, i svevestøv i luften og i regn. Mikroplast blir spist av for eksempel plankton, som igjen blir spist av fisk, og til slutt ender mikroplasten opp på middagsbordet vårt. Forskere har funnet mikroplast i alle deler av næringskjeden, og også som partikler i blodet til både mennesker og dyr. Vi kjenner ikke til alle de negative konsekvensene av å ha mikroplast i kroppen ennå, men vi vet at mikroplast kan inneholde kjemikalier og miljøgifter, og vi vet at det ikke er spesielt sunt.
Selv om det kan virke som et uoverkommelig problem å løse når forurensingen er så utbredt, har EU nettopp vedtatt å fase ut mikroplast i landbruk, kosmetikk-, husholdnings- og industriprodukter. Om 8 år vil det være forbudt å lage produkter som inneholder mikroplast. Dette er en veldig god start, og vi mennesker har tidligere klart å snu klimaproblemer, som for eksempel hullet i ozonlaget og problemene med sur nedbør, gjennom internasjonalt samarbeid.
Men vi må også gjøre en innsats lokalt. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å redusere forbruket vårt av plast. Hver enkelt av oss kan hjelpe til ved å kildesortere avfallet, velge produkter som ikke er pakket inn i unødvendig mye plastemballasje når vi er i butikken og slutte å bruke engangskopper, tallerkener og bestikk av plast.
Vi politikere må også ta miljøproblematikken på alvor. Vi i Birkenes SV vil sette fokus på miljøproblemene i samfunnet vårt, og jobbe for å skape et mer miljøvennlig samfunn. Vi vil at kommunen skal sette strengere miljøkrav til nye prosjekter og kommunale anskaffelser. Vi vil jobbe for økt gjenbruk ved blant annet å jobbe for å gjøre det lettere å gjenbruke byggematerialer i kommunale byggeprosjekter, og for at det skal bli mulig å levere inn ødelagte tekstiler (som er en kilde til mikroplast) til gjenvinning.
Jeg håper også at vi kan få til et godt samarbeid om miljøsaker i kommunestyret etter valget til høsten. Vi har bare én planet, og vi må gjøre det vi kan for å overlevere den i god stand til våre barn og barnebarn.
Kristian Skordal
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
