Barna bosatt på Flakksvann får fri skoleskyss første skoleår, men fra andre skoleår faller den retten bort. Kristina Grødum Fidjeland fortviler, og sender nødig ut sine to barn, tvillingene Ella og Jørgen (7) ut på den lange skoleveien.
Familien føyer seg inn i rekken av flere familier på Flakksvann som kjemper for å få tilbake en ordning de tidligere hadde. For førsteklassingene er kravet til fri skoleskyss at man har mer enn to kilometer til skolen. Fra andre klasse alder er det fire kilometer som gjelder. Unntak kan gjøres om man har farlig skolevei. Husene på Flakksvann ligger om lag 3,5 kilometer fra skolen, og altså ikke langt nok unna til at de automatisk får skoleskyss.
Da familien Grødum Fidjeland flyttet til Flakksvann i 2006 hadde man gratis skoleskyss i området. Denne ordningen ble gjennomgått i 2017, og da mistet man skoleskysstilbudet.
LANG SKOLEVEI. Tvillingene Jørgen og Ella (7) har lang skolevei på nesten fire kilometer. De blir nå kjørt til skolen hver dag, i likhet med de andre barna på Flakksvann.
Deres største fokus er at det er for langt for en 7-åring å gå.
– Det å gå syv kilometer frem og tilbake, med tung sekk i all slags vær er for mye for dem. Det kan ofte ta en time å gå til skolen. Verst er det om morgenen når de må tidlig opp, og må rekke skolestart. Om morgenen er været ofte verst, og det kan være brøytebilen ennå ikke har brøytet. Jeg har aktive barn og de ville klart det, men de skal jo gjerne ha overskudd til lekser, lek og trening også, sier Kristina. Om de ikke får full skoleskyssordningen, så var det å håpe at de kunne få til en ordning på morgenen, eller i hvert fall vinterstid, legger hun til.
Det er avstanden som er deres største fokus, men også sikkerheten er et viktig poeng for dem. Det er gangvei hele veien, men det er en farlig og uoversiktlig overgang ved Havane.
En løsning er at familien selv kjøper busskort til sine barn. Men det blir fort kostbart for dem. Det koster nær 400 kroner for månedskort for hvert barn. Om de skulle betale det selv ville det kostet dem 8-10 000 kroner for et skoleår.
Andre får
– Jeg synes de burde strekke seg litt lenger enn lovteksten for oss her på Flakksvann. Det er tilsvarende områder som ligger like langt unna skolen som har fått delvis skoleskyss. Skoleungene på Tveide får det vinterstid da «Lina» ikke brøytes, og dermed ikke er brukende som skolevei. De samme gjelder skoleungene på Flakk. De bruker Flakkebrua, som ikke måkes vinterstid. Veien rundt Teinefossen er både lengre og farligere, dermed får også de skoleskyss vinterstid.
Resultatet nå er at de i likhet med de andre barnefamiliene på Flakksvann velger å kjøre ungene sine til skolen. Nå er hun hjemme med Rolf (10 måneder) og det lar seg kombinere med å være hjemme, men det blir langt vanskeligere å få kjørt dem til skole når hun går ut i jobb igjen neste år.
– Det er heller ikke helt heldig i forhold til trafikk på skoleområdet. Ungene her har litt forskjellige skoledager, derfor kan det ofte ende med at det kjører syv biler her fra området, frem og tilbake hver dag. Bussen går jo forbi her, ja flere av dem hver morgen. Hvor vanskelig og dyrt kan det være å ta våre unger med, spør hun.
– Skoleungene på andre siden av Flakksvannsletta, og Mollestadtoppen får gratis skoleskyss. Ironisk nok er det ikke busstopp der nå, så de slippes av på busstoppet her, sier Kristina.
Hun etterlyser andre grenser for en 7-åring, enn for en tenåring. Trygg Trafikk anbefaler heller ingen å sykle til skolen før de går i 5. klasse, slik at sykkel heller ikke er noe godt alternativ for de aller yngste.
– Vi ble fortalt at det var vårt ansvar som foreldre å lære dem trafikksikkerhet. Det var også vi som hadde valgt å bosette oss her. Vi kunne jo vurdere å flytte, var det vi fikk til svar fra Øyvind Mellem, Fagutvikler utdanning i Birkenes kommune.
Flere har kjempet
– Jeg vet at flere andre har kjempa for å få skyss, deriblant naboene Andreas Emil Hansen og Gunnhild Ivarson Hansen. De kjempet samme kamp for 4-5 år tilbake. Heller ikke de nådde frem.
KJEMPET. Også Andreas Emil Hansen og kona Gunnhild kjempet samme kamp for noen år siden. De synes også det er altfor lang skolevei for små barn. (Arkivfoto)
Andreas Emil kjempet i 2018 for at barna skulle opprettholde skoleskysstilbudet. Tidligere hadde elevene hatt skoleskyss, også etter at de gikk ut av 1. klasse. Han etterlyste den gang vedtaket om endringen som fratok barna skoleskyssen, og anledning til å klage på den. Han fikk til svar fra Øyvind Mellem, Fagutvikler utdanning i Birkenes kommune, at det ikke er gjort vedtak på denne endringen, og at praksisen ikke er endret.
Da Kristina argumenterte med at barna til Andreas og Gunnhild tidligere hadde fått skoleskyss repliserte Mellem med at det hadde de ikke tilgang til.
– Det vil vi ikke ha på oss. Våre barn fikk busskort fra skolen, forteller Andreas og Gunnhild. Vår eldste hadde busskort helt til ungdomsskolen, men dette forsvant i 2017, og våre yngste barn fikk ikke skoleskyss etter første klasse. For vår del ble det slik at ungene våre har blitt kjørt hele tiden etter at de mistet skoleskyss. Etter de vi erfarer gjelder det alle her på Flakksvann. Vi reagerer, og synes det er sykt at de kjører forbi og ikke plukker dem opp. Økonomisk sett burde det ikke være de store ekstrakostnadene for kommunen. Vi er enige med Kristina, og synes det er altfor langt, og for galt at det ikke legges bedre til rette, lyder det fra Ivarson Hansen.
Øyvind Mellem erkjenner at de tidligere har fått fri skoleskyss på Flakksvann, men sier at det ikke skulle vært gitt.
– Det ble gjort en gjennomgang av kriteriene for tildeling av skoleskyss, noe som medførte at skoleskyss i disse områdene ikke ble gitt lengre. Retningslinjene var de samme, men etter gjennomgangen ble de fulgt opp bedre, og mer rettferdig, sier han. Vi følger retningslinjene gitt av Stortinget, som sier at avstanden fra skolen til hjemmet (dør til dør) skal være mer enn fire kilometer for å oppnå skoleskyss (2 kilometer for 1. klassinger). Unntak finnes for andre forhold som for eksempel farlig skolevei.
Løft det frem politisk
– Selv om de ikke er innenfor kravene, er det så likevel muligheter for å komme dem i møte? spør vi.
FØLGER RETNINGSLINJENE. Øyvind Mellem, fagutvikler utdanning i Birkenes kommune sier at de følger retningslinjene fra Staten, og er opptatt av likhet og rettferdighet i forhold til skoleskyssordningen. Han råder dem til å løfte det opp politisk, for å se om kommunestyret vil legge seg på en annen linje, da med kortere avstander, for å få innvilget fri skoleskyss.
– Jeg er opptatt av like retningslinjer, og jobber innfor det rammeverket som er gitt fra Staten, gjennom Statens vegvesen og fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Det jeg vil råde dem til er å løfte det frem for en politiker.
– Kommunestyret kan eventuelt se om det er rom for at kommunen skal yte et bedre tilbud enn den nasjonale standarden, svarer Mellem.
– Synes du fire kilometer er for langt for en 2. klassing å gå på skolevei?
– Det skal jeg ikke uttale meg så mye om. Jeg følger de retningslinjene som ligger til grunn. Men når det er sagt er de basert på råd også fra kommunelegen. Sett fra et folkehelseperspektiv er det sunt for barna å gå til skolen. En utfordring i skolehverdagen kan ofte være stillesittende arbeid, sier Mellem.
I Birkenes blir 330 av de totalt 786 skoleelevene bosatt i kommunen kjørt til skolen på skattebetalernes regning. Det tilsvarer hele 42 prosent av alle skoleelevene.
– Det er en stor utgiftspost for kommunen. Vi er en spredtbygd kommune med en stor barneskole, og dermed mange som faller inn under kriteriene. For inneværende år er det budsjettert med 4,6 millioner kroner til å dekke skoleskyssordningen. Herunder ligger også all spesialskyss. Så langt i år ser det ut til at det ligger an til et merforbruk, sier Mellem.
