– Med andre spesifikasjoner på anbudet er det mulig å levere et renseanlegg på Tollenes til 10 millioner kroner. Det sier Per Olav Kvitli ved IPEC Miljø på Tollenes. Det blir ikke samme anlegget, men det vil likefullt levere etter Statsforvalterens rensekrav, påpeker han.
Det er tidligere budsjettert med en kostnad på 60 millioner kroner for det nye renseanlegget på Tollenes. Som Birkenesavisa skrev i august i fjor har kommunen fått pålegg fra Statsforvalterens miljøvernavdeling om å tilfredsstille dagens krav med tanke på rensing. Valget av totalentreprise skal være klart innen 26. november.
Morten Nilsen, daværende enhetsleder teknisk drift, påpekte den gang at det forelå to større usikkerhetsmomenter.
– Prisen og kapasiteten i markedet er uforutsigbare. Markedet knyttet til utbedring av VA har det siste året endret seg kraftig. Antallet tilgjengelige entreprenører er svært redusert og antallet prosjekter knyttet til VA i Norge har økt kraftig, advarte enhetslederen den gang.
Ingen anbud
Antagelsene hans har slått til. Prisene har skutt i været, det har vært snakk om priser over 100 millioner kroner. Anbudsforespørselen fra kommunen gikk ut i april, og ingen tilbydere har levert anbud.
Per Olav Kvitli i IPEC Miljø følger nøye med i utviklingen angående det nye renseanlegget, og er ikke overrasket over hvordan situasjonen har utviklet seg.
– Vi er ikke så mange tilbydere som er aktuelle for slike jobber. Det er bare 6-8 firmaer i landet som kan tilby slike anlegg, og alle har mer enn nok å gjøre for tiden.
– Jeg hadde likevel sett for meg 2-3 anbydere også her på renseanlegget på Birkeland. Vi leverte inn anbud på lignende prosjekter til Eiken og Bygland. Da var det henholdsvis 2 og 3 innleverte anbud, forteller han.
– Hvorfor leverte ikke dere inn anbud?
– For egen del må jeg si at anbudspapirene på 170 sider var veldig spesifisert. Alle komponenter er behørig spesifisert, det utelater til en viss grad enkelte leverandører. Anbudspapirene er preget av konsulenters ønsker, og hvilke løsninger de er kjent med. Jeg har andre løsninger, men viktigst sett, – løsningene leverer i henhold til utslippskravene. Jeg var innstilt på å levere anbud, men et kort blikk på papirmassen fortalte meg at det ville kreve en måneds arbeid, bare på anbudet. Slik situasjonen er nå så har vi ikke kapasitet, hverken til å regne på, eller levere etter det anbudet, sier han.
Egne løsninger
– Men, når det er sagt. Vi kan levere vår egen prosessløsning. Det er en løsning som kan leveres til 10 millioner kroner, og som tilfredsstiller alle krav. Vi har utviklet vår egen løsning basert på biologisk rensing.
Til tross for at IPEC Miljø har holdt til på Birkeland i 15 år, så er ikke alle klar over hva de driver med fra sine lokaler på Tollenes, like ved innkjøringen til 3B.
Vi lar Kvitli gi oss en kort innføring.
– IPEC Miljø ble skilt ut fra IPEC Instrumentering i 2001, og flyttet til Birkeland i 2007. Den gang var vi to personer. I år ansetter vi fire til og blir totalt 12 ansatte i firmaet. Vi tilbyr vannverk, renseløsninger for drikkevann og kloakkrenseanlegg til hus og hytte. Teknologien for den biologiske renseprosessen er kjent, men løsningene har vi utviklet her på bedriften. Vårt arbeidsområde er hele landet, ja vi har også levert seks anlegg til England, sier maskiningeniøren med mer enn 25 år i bransjen.
Biologisk rensing
IPEC renseanlegg baserer seg altså på en biologisk rensing. Vi klipper litt fra brosjyren deres for å gi et kort innblikk i prosessen.
«Tenk deg en fjellbekk som hopper over stokker og stein og bruser. På denne måten tilføres bekken oksygen på naturlig måte – noe som bidrar til at vannet klarer rense seg selv. Det dannes et bakteriebelegg på steinene som renser vannet. Alle IPEC-anlegg består av to eller flere tanker. Volum og oppholdstid er viktig for å skape de samme forhold som i en fjellbekk. I prinsippet har vi komprimert en kilometer bekk inn i et lite anlegg som graves ned i bakken. Første tank er en slamavskiller. Her holdes de faste og større stoffene tilbake. Neste trinn er biologisk, hvor vi får samme belegg på plastblokkene som på steinene i bekken. Dette er bakterier som fortærer forurensningene på en slik måte at vannet blir rent nok til å slippes ut. Så følger en klaringstank hvor fosfor kan felles ut.»
Renseanlegget på Tollenes har en kapasitet på 4000 pe (personekvivalenter, – et mål for vann- og rensebehovet fra en person), mens det nye skal ha en kapasitet på 6000 pe.
Levert til Hjartdal kommune
– Vi har ikke levert så store anlegg, men alle våre anlegg kan lett bygges ut. I Hjartdal kommune har vi levert et renseanlegg med en sammenlignbar prosessløsning til 1750 pe. Det skal senere bygges ut til 10.000 pe. Hvorvidt vi får den videre utbygginga er ennå ikke klart. Men vi kan altså levere til den størrelsen som Birkenes kommune krever. Hele renseanlegget tar ett år å sette i sving, og vi har muligheter for å sette i gang i år, sier Kvitli.
– Jeg synes også det er litt rart at vi ikke har hørt noe fra kommunen. Vi er en arbeidsplass, midt i bygda, som driver med renseanlegg, likevel har de aldri henvendt seg til oss. Om ikke bare for å høre litt med folk som har kompetansen.
IPEC Miljø leverer 10 til 20 anlegg i året, i størrelsesorden 100-2000 pe. I tillegg leverer de en mengde minirenseanlegg, som regnes som deres hyllevarer.
Kvitli mener det burde være mulig å åpne øynene for andre løsninger. – Tenk på innbyggernes økonomi, det er de som må betale det. En ting er investeringen ved nybygget, men driftskostnadene for anlegget blir også betraktelig lavere, sier han.
Selv drifter de større anlegg både i Hjartdal, Brokke, Farsund og Sogndal. Vi har tatt en prat med noen som har valgt birkenesbedriftens løsninger.
Teknisk sjef i Hjartdal kommune, Morten Sæther, stod framfor mange av de samme utfordringene som Birkenes kommune gjør nå i forhold til bygging av renseanlegg. Utfordringen deres gjaldt et hytteområde som nå har 400 hytter, men har planlagt utvidelse til 2000 hytter.
– Vi hadde et renseanlegg bygd for oss i 2010, men det tilfredsstilte ikke kravene nå. I 2021 fløt alt over, og vi fikk et forurensingsproblem. Vi søkte etter tilbydere som kunne levere et midlertidig anlegg. To meldte seg, deriblant IPEC Miljø på Birkeland. Valget falt på dem, forteller Sæther.
– Per Olav i IPEC var den eneste som garanterte for utslippene. Jeg sa da også til ham at om ikke de klarte kravene så ble det ingen betaling. Nå har vi hatt anlegget i drift i en innkjøringsperiode noen måneder, og alt ser bra ut. Vi tilfredsstiller både de midlertidige og de permanente kravene. Det er også muligheter for å utvide anlegget til å gjelde 10.000 pe, forteller Sæther.
– Vi har hatt noen innkjøringsproblemer, men Ipec er på pletten med en gang og rydder opp. Vi ser likevel allerede at anlegget trenger mindre ettersyn. Statsforvalteren har uttalt at de er fornøyde, og er forundret over at vi kan levere så gode prøveresultater, sier han videre.
– For vår del har vi ikke råd til å vurdere noe annet. En Sweco-rapport tilsa en kostnad på anlegget på 60-90 millioner kroner. Her var det en meget detaljert utstyrsspesifikasjon. Her kan vi få et ferdig renseanlegg til 10.000 pe for mindre enn 10 millioner kroner. Ikke de samme spesifikasjonene, men vi leverer de samme renseresultatene til statsforvalteren. For egen lommebok vil jeg tenke at det er et lett valg. Det er mange konsulenter som mener at det er for enkle løsninger, men Per Olav og Ipec har min fulle tillit, sier Sæther.
Anlegget så langt, før eventuell utvidelse har kostet 3,3 millioner kroner inkludert entreprenørarbeid.
IPEC Miljø har også levert renseanlegg til Forsvarsbygg ved Garnisonen i Porsanger. Renseanlegget er dimensjonert for 1500 pe.
– Etter tre måneders drift viser det seg at det er forsvinnende lite arbeid knyttet til anlegget, sier driftstekniker Vegar Larsen.
– Etter tre måneders drift er fortsatt ikke slamlageret halvfullt. Tidligere tømte vi det hver 6. uke. Før brukte vi minimum 2 timer om dagen, av og til mer om noe oppstår. Nå antar jeg vi kan bruke 1-2 timer i uka. Det er en helt annen verden, sier han.
Det jobbes også med å utnytte avfallsproduktene etter renseanlegget. Planen er å bruke de pressede og tørkede brikettene av slamrestene i et forbrenningsanlegg, som da gir varme tilbake. Med nåværende drift kjører de vekk et tilhengerlass med presset restprodukt.
