I kommunestyrets siste møte ble første del av den årlige tilstandsrapporten for læringsutbytte i skolene og barnehagene behandla. Et innlegg fra Ruth Kylland Martinsen (MDG) vakte begeistring hos folkevalgte fra flere av partia.
I innlegget viste Kylland Martinsen til skolehageprosjekter ulike steder i landet, blant anna et pilotprosjekt ved Hånes skole i Kristiansand.
Hun talte varmt for mer bruk av praktiske og estetiske fag i skolen.
– Ser vi på grunnskolen under ett, har vi i dag en teoritung skole der mange barn og ungdom alle skal presses inn i den samme malen.
Hele Ruth Kylland Martinsens innlegg kan leses nederst i saken.
Det var leder i Utvalg for oppvekst, helse og velferd, Linda Hye (Ap), som innleda behandlinga i kommunestyrets møte.
Hye skrøt av skoleledelse, ansatte – og ledelsen i kommunens administrasjon.
– Vi har gode skoler og vi har gode barnehager i Birkenes.
Hye minnet om at kommunen er skoleeier, og uttrykte også bekymring.
– Når vi nå behandler den delen som handler om læringsutbytte, så skal vi være oppmerksomme på at vi har elever som jevnt over scorer ned på laveste mestringsnivå. De har vi et ansvar for å følge opp, og påse at de skal kunne lykkes i framtida, sa Hye.
– Vi har også store læringsforskjeller mellom gutter og jenter, og det skal vi følge nøye med på.
Arild Windsland (H) var den første som viste til Kylland Martinsens innlegg.
– Hva skal til for at skolen i Birkenes skal bli sånn som det vises til? Det er vel ledelsen som må endre seg. Kanskje hele staben som jobber der, må endre seg. Dette er komplisert. Det er en helt ny måte å jobbe på.
Windsland avslutta sitt innlegg lett ironisk.
– Skal vi nå si at alle høstferier igjen gjøres til potetferier, eller blir det feil?
Gyro Heia tok av seg «ordfører-hatten», og tok ordet som Senterparti-representant.
– Nå klarte jo Ruth på finurlig vis å dreie oss over på noe som ikke står så mye om i læringsrapporten.
– Jeg er helt enig med Kylland Martinsen i forhold til at dette er viktig å ha fokus på.
– Kristiansand har som mål at alle skolene skal få en nærhage å få undervisning i. Det er helt utrolig hvis Kristiansand kommune klarer det, og ikke Birkenes med så store arealer, uttalte Gyro Heia.
Kommunalsjef for oppvekst, helse og velferd, Marianne Moen Knutsen, lovte å ta med seg de folkevalgtes refleksjoner om matdyrking tilbake til rektorene.
Trygve Endresen (H) var begeistra for innlegget til Kylland Martinsen, og minna om at han hadde Bjørnebruket sitt nær skolene på Birkeland.
– Hvis det er noen som ønsker noe jord til denne haven, så kan de komme til meg og spørre.
Bjørn-Tore Hovland (Sp) viste til egne positive erfaringer som skoleelev med Anders Auen Grimenes som lærer.
– Da måtte vi elevene sette poteter hvert år. Dette med skolehage trenger ikke å koste så mye penger. Bruker vi en halv dag med noen lærere bak i skogen, eller ideelt sett hos Trygve på Bjørnebruket, så lærer ungene på en dag å sette poteter.
– Jeg er glad for at Ruth tar opp dette, sa Hovland.
Sist ut i ordskiftet var Vibeke Tobiassen (Ap), som sjøl jobber i skolen lokalt.
– Har du en ildsjel blant de ansatte som brenner noe innmari for jorda hos Trygve og tar med trillebåra dit, så kan du få noen ressurser som er helt unike. Og ungene våre får også med seg noen fantastiske holdninger videre.
Også Tobiassen viste til lærer Anders Auen Grimenes.
– Han så mangfoldet blant oss elever. Han så at ikke alle scoret like godt på nasjonale prøver, som vi heldigvis ikke hadde den gangen. De nasjonale prøvene kjenner jeg at jeg ønsker akkurat dit pepperen gror.
– De viser egentlig ikke de som er så gode i så mye anna.
Ruth Kylland Martinsens innlegg:
Når vi nå behandler kvalitets- og utviklingsmelding for barnehage, grunnskole og oppvekst, vil jeg gjerne få rette blikket mot bærekraft, som er et viktig begrep i den nye læreplanen. Og mot det å lære å dyrke mat, og jobbe praktisk med matdyrking, som til de grader handler om bærekraft.
Seniorrådgiver Siri Voll Dombu ved Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) sier at det i dag er mange færre av oss som kan å dyrke mat. Tidligere var en stor del av landet bønder, og behovet for arbeidskraft i landbruket var stort.
På Nordfjordeid i Vestland er den ideelle organisasjonen Grøn Integrering i gang med å organisere matdyrking for barn. Målet til initiativtakerne, er at barna skal lære å dyrke, så og høste.
De etablerer nå skolehager, blant annet på Nordfjordeid skole. Ivrige små hender er i full sving med å sette potet og løk, og deretter gulrot, reddik og solsikke. Eldgamle ferdigheter, som var en selvfølge for tidligere generasjoner.
Naturmuseum og botanisk hage på Gimle gård i Kristiansand hadde praktisk skolehagekurs med hovedmålgruppe lærere i Kristiansand kommune 25. april i år.
Hånes skole er blitt pilot i Kristiansand kommunes skolehageprosjekt.
Elisabeth Lindland, skolepolitisk talsmann for MDG, skriver i utdanningsnytt.no at vi har fått en skole med undervisning tilpasset de teoristerke elevene og de som klarer å sitte stille og konsentrere seg. Ser vi på grunnskolen under ett, har vi i dag en teoritung skole der mange barn og ungdom alle skal presses inn i den samme malen. Det er lite mulighet til variasjon grunnet flere faktorer; ressurser og politiske føringer.
25 år etter seksårsreformen i L97 sitter vi igjen med en skole for skolestarterne som ikke ble slik den ble lovet. Vi ble lovet lek og læring i skjønn forening og en skole som skulle ta utgangspunkt i barnas behov.
Det har vi ikke fått. Det kan heller ikke vises til noen bedre skoleresultater for de elevene som nå har vært gjennom hele Reform 97, og som begynte på skolen som 5-6 åringer.
MDG ønsker blant annet:
– At skolestarternes behov for lek og bevegelse i langt større grad ivaretas.
– Å redusere læringsmål i skolestarten for å frigjøre tid til spontanitet, ro, repetisjon, variasjon og lek.
– Å jobbe for fokus på sammenhenger mellom lekbasert pedagogikk, bruk av praktiske og estetiske fag, læring og ikke minst trivsel og motivasjon.
