1. mai-prat med Kåre Johny Engesland

Det er snart 1. mai og vi har tatt en prat med Arbeiderparti-mannen, bussjåføren og den iherdige dugnadskaren Kåre Johny Engesland på Oggevatn.

Kommende søndag er det 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag, og da er det 132 år siden de første demonstrasjonstogene gikk i landet vårt. Den første 1. mai feiringen i Norge var i 1890, da den ble feiret i flere større byer. I 1942 innførte Quislings regjering 1. mai som lovfestet fridag. Loven ble opphevet i 1945, før Stortinget igjen i 1947 anerkjente 1. mai som offentlig høytidsdag.

På mindre steder og i flere kommuner er arbeiderbevegelsens markering, med å gå i demonstrasjonstog, nå mer eller mindre borte. Så også i Birkenes, men en markering skal det være forteller kommunestyrerepresentanten Engesland oss.

– Vi skal ha en markering på kommunehuset på formiddagen 1. mai. Det er vårt lokale Arbeiderparti-lag som arrangerer markeringen, der det blant annet blir tale for dagen. Det blir også en liten gudstjeneste i forbindelse med markeringen, forteller Engesland oss.

– Dette har alltid vært en viktig dag for arbeiderne. Det er dagen vi kan få frem fanesakene våre og rettighetene våre som arbeidstagere. I år regner jeg med at krigen i Ukraina også kommer frem, og vår støtte til dem i vanskelige tider.

– Men det er ingen demonstrasjonstog i Birkenes 1. mai lenger. Hvorfor er det blitt slik tror du?

– Nei det er ikke godt å si, men det er vel ikke nok folk som støtter opp om arbeiderbevegelsen sine fanesaker, og kanskje et signal om at vi har det godt her i landet. Jeg husker ikke når det siste 1. mai toget gikk her i Birkenes, men det må være noen år siden.

– Du har vært bussjåfør nesten hele livet, stemt arbeiderpartiet i alle år og har medlemsboka i orden?

– Jeg fikk nok Arbeiderpartiet inn i blodet fra heimen min. Min far Bjarne Engesland stemte Ap helt til de siste årene, og var jo bussjåfør som meg. Så begge deler har jo gått i arv.

– Jeg har vært fagorganisert i alle mine år som bussjåfør, og det er godt over 40 år nå. Jeg kjørte først i Vennesla-ruta, før jeg begynte i AS Bussen i Kristiansand. Så var jeg innom Elitelaget i langrenn og kjørte smørebussen deres i 2013 og 2014, gjennom hele Europa. Det var jo en morsom og artig opplevelse. Siden har jeg kjørt for Konkurrenten i flere år. Her har jeg hatt mange turer nedover i Europa med turister og opplevd mange land. Disse turene har vært utrolig artige, med mange store opplevelser og vakre steder.

– Nå kjører jeg Konkurrenten sin rute mellom Kristiansand og Oslo hver uke, på litt ulike dager. En jobb jeg stortrives i på alle måter. Jeg har en veldig flott arbeidsgiver i Konkurrenten på Evje som jeg må få lov å skryte av.

– Litt tilbake til politikk og energi-debatten i Norge og hvordan regjeringen har greid seg frem til nå, Kåre Johny. Du er en kjent motstander av vindkraft, og ser nå at vi må kjøpe energi fra andre kilder. Dine tanker om dette?

– Jeg er nok ikke helt fornøyd med regjeringen frem til nå. Nå skal det sies at de har fått veldig mye å stri med på en gang, og måtte overta flere avtaler fra den forrige regjeringen, som ikke har vært enkelt å ta tak i.

– Jeg syntes regjeringen nå kunne gjort mer for de svakeste i samfunnet. Jeg syntes ikke de har gjort nok for minstepensjonistene, enslige forsørgere og de lavtlønte i Norge. Med alt som blir dyrere, både strøm, drivstoff, matvarer samt andre ting, så er det oss forbrukere som må ta støyten.

– Og dette rammer de svakeste i samfunnet. Mange av disse har også vært i arbeidslivet hele sitt liv, og det gjør litt vondt. Her har regjeringen Støre ikke gjort nok, mener jeg.

– Med krigen i Ukraina og strømprisene siden i fjor høst, og drivstoffprisene på toppen av dette, så har ikke folket hatt tillitten til vår regjering. Men jeg har stor tro på at dette vil snu igjen.

– Jeg syntes det er litt urettferdig også, fordi regjeringen gjør mye bra. Men slik det er nå, er det tre-fire saker som stjeler overskriftene, og det svekker tillitten vår. Jeg syntes Støres regjeringen blant annet har vært veldig dyktige på utenrikspolitikken, der de har vært tydelige i jobben sin. Men dette og andre ting som gjøres bra, drukner litt i de nevnte sakene som folk er opptatt av nå.

– Nå som strømprisene er rekordhøye så må vi importere energi gjennom kull- og atomkraft til Norge. Det er selvsagt ikke bra i det hele tatt, og noe vi må gjøre noe med. Og da tror mange at jeg er selvmotsigende, siden jeg er imot vindkraft på land. Men slik er det ikke. De som kjenner meg, vet at jeg er svært glad i naturen og bruker mye av fritiden min der. Det er den største grunnen til at jeg ikke ønsker store vindmøller i naturen vår, og den veier tungt for min del, forteller Engesland.

– Jeg vil at vi skal satse på vannkraft i større grad enn vi gjør nå. Og skal vi bygge vindmøller så kan vi jo bygge disse langs trafikkerte hovedveier, der de ikke ødelegger naturen vår i samme grad. Vindmøller på sjøen er jo ett alternativ, men jeg er ikke sikker på om jeg ville støttet det heller. Det er mye å ta hensyn til også i sjøen, blant annet for fiskerne. Nei ren vannkraft har jeg mest tro på.

Kåre Johny sin innsats gjennom mange år i bygda, på Oggevatn, for skisporten, for oppmerkede løyper både sommer og vinter og i dretten generelt, er viden kjent i kommunen.

Avslutningsvis så spør vi om hvem han husker best gjennom politikken i Norge. Og hvem som han syntes har markert seg de siste 10-årene som politikere, bare noen dager før arbeidernes store dag.

– Nei det må være når Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch møttes til dueller på 80-tallet. De var begge veldig dyktige politikere. Men Brundtland var jo en stor leder, og en statsminister som jeg rangerer høyest, i moderne tid. Duellene mellom de to rivalene i politikken på Nrk i gamle dager, var virkelig noe å se og høre på.

Den aktive 67-åringen har ikke tenkt å gi seg med å kjøre buss enda.

– Nei jeg jobber så lenge jeg har god helse og så lenge jeg trives i jobben min, avslutter Engesland.