Farmen-Tonje hjemme igjen: – En av de beste opplevelsene i livet

Denne uken har Farmen-episodene vist Tonje Frigstad som storbonde inne på gården. Hun har vendt hjem etter at alle opptakene er ferdige, har vært på sykehuset og ei uke på ferie i Marbella i Spania. Og snart er hun å se også på «God kveld Norge» på TV2.

– Jeg angrer overhodet ikke på deltakelsen i Farmen. Det er en av de beste opplevelsene i livet. Jeg blomstret og er veldig fornøyd med oppholdet.

Det slår en strålende fornøyd Tonje Frigstad fast etter sitt Farmen-opphold på Steinsjøen gård.

Hun kom hjem for ei drøy uke siden, og bruker nå tiden på å lande litt etter det hun kaller sitt livs største eventyr. Vi treffer henne hjemme i Tors gate på Lund hvor hun kryper godt opp i sofaen, og forteller Birkenesavisa litt om oppholdet.

– Jeg kom hjem for et par uker siden, men det startet litt tøft med sykehusinnleggelse. Jeg fikk voldsomme magesmerter. Først trodde de det var blindtarmen. Det var det ikke, men de har ikke helt funnet ut av hva som var galt. De heller vel til at den naturlige forklaringen er den brå overgangen i kostholdet, etter at vi reiste fra Farmen. Heldigvis er det mye bedre nå, forteller Tonje.

Ensformig kosthold

– Kostholdet var ensformig. Det var mye havregrøt og poteter. Ufattelig mye poteter faktisk. Det hadde vi alltid ubegrensa mengder av, så jeg tror jeg har spist poteter for flere år fremover. Orker i hvert fall ikke noe mer poteter i den nærmeste tida. Vi trengte aldri gå sultne, men jeg synes det var vanskelig å spise så mye potet. Melk hadde vi også overflod av.

Når det gjelder maten så synes jeg vi utnyttet ressursene godt. Jeg tror vi spiste bedre mat enn de som har vært før oss. Blant oss som var der regner jeg meg selv som midt på treet når det gjelder matlaging. Det var ikke så ofte jeg lagde mat. Stort sett var det når vi hadde dårlig utgangspunkt, og forventningene var lave, ler hun.

Grøt var daglig gjenganger. Mange hadde trøbbel med grøten, og likte den ikke. Det var ikke tilfellet for Tonje. – Heldigvis elsket jeg grøten. Det var ofte et høydepunkt på dagen. Jeg likte den så godt at nå etter at jeg har kommet hjem har jeg allerede kjøpt bygg for å lage byggrøt.

Matlaginga var tidkrevende, bare det å koke potetene kunne ofte ta flere timer når man skulle fyre opp og koke dem. Mens hun prater om kjøkkenet kommer det frem at det sletts ikke var orden der. Ofte fant de gryter med gamle matrester. Vi var ikke flinke til å rydde på kjøkkenet. Der kunne det være grisete. Et annet dårlig matminne er baconet. – Ja, jeg blir fortsatt kvalm ved tanken på det. Vi fikk ikke svidd busta godt nok av, så baconet var hårete og ekkelt, sier hun.

En drøm

– Hvordan startet det hele, og hvorfor meldte du deg på?

– Jeg har alltid drømt om det. Jeg elsker eventyr og utfordringer, og samtidig konkurrere masse. Jeg hadde og lyst til å oppleve det å reise 100 år tilbake i tid.

Selv om det er mange som har fått øynene opp for Tonje, så ser hun ikke seg selv som kjendis.

Nei, jeg føler meg ikke som kjendis, men det er gøy å bli lagt merke til, og jeg liker oppmerksomheten, men det var ikke hovedgrunnen til at jeg meldte meg på. I år var det søkerrekord, men jeg meldte meg faktisk på i fjor og ikke i år. Jeg lå igjen som en av dem de hadde merket seg fra fjorårets bunke, og jeg ble spurt om å være med i år, forteller hun.

– Det var hardt å være med. Både fysisk og psykisk press med veldig lange dager. Spesielt merket vi det i starten av oppholdet. Hele gjengen hadde overtenning. Vi la oss i ettida, og stod opp klokka 04. Flere ganger måtte vi vekke kuene for melking ler hun. Det ble slik at ingen ville legge seg først, og dermed være den som ikke «var på». Alle ville være med og bidra. Etter hvert normaliserte det seg, og vi våknet og la oss med sola.

Lært mye

For dem som følger med på TV så har de vært gjennom griseslakten, og det virket som hun klarte den delen greit. – Ja, det var interessant å se hvordan det gikk til, og ikke minst hvor vanskelig og tidkrevende ting var for 100 år siden. Nå kjøper vi det bare i butikken uten å tenke noe mer over det. Jeg har lært veldig mye. Jeg tok tidlig ansvar, og var tydelig på at jeg ville være med på alt som skjedde, og lære mest mulig. Jeg ville få det meste ut av opplevelsen. Om jeg skulle trekke frem noe jeg trivdes best med så må det være det å snekre og bygge. Før jeg reiste inn var jeg skeptisk til dyr, men det forandret seg virkelig. Nå er jeg blitt en dyreperson.

I 2021 betyr mobilen mye, og hvordan du ser ut. Der på Farmen betydde det ingenting. Det har lært meg hvor viktig det er å være til stede med de rundt meg. Det å jobbe for ting, og ikke bare få de servert har vært nyttig, og også det å takle nederlag. Jeg er blitt sterkere mentalt av oppholdet, sier hun. Vi var opptatt av kameraene i starten, men glemte dem fort. Jeg føler selv jeg er blitt fremstilt greit. Men jeg er overrasket over hvor lite som kommer med. Vi jobbet hele dagen, men ser bare to-tre minutter av det i episodene. Når jeg ser det nå får jeg veldig lyst til å fortelle om alt det andre som skjedde utenom. Det har vært et riktig bilde til nå, men både jeg og de andre endrer oss. Det blir mange opp- og nedturer å bo så mange sammen i en liten boble, legger hun til.

Forberedt

Jeg øvde på tvekampene på forhånd, både sag, øksekast, slegge og melkespann. Det var veldig mange som øvde seg på plassen. Jeg øvde litt i skjul, jeg ville ikke bli sett på ei som sluntra unna arbeidet for å øve. Jeg og Rob stakk oss unna for å øve på øksekast en gang. Jeg traff blink på førstekast, og gav meg med det. Rob var flink til å spre ryktet om det, smiler hun og legger til at av Herman fikk hun kallenavnet motorsaga fordi hun var så flink med saga.

Melking var også noe hun fort behersket. – Jeg ble en racer til å melke. Det var som å lære å sykle. Når man først fikk det til gikk det som en lek, sier hun, før hun beskriver en typisk arbeidsuke. – En typisk arbeidsuke gikk fra torsdag når de fikk gårdsoppgaven, til tirsdagen når alt skulle være ferdig. Så var det å fyre i ovnen, melke kuene og fore dyra før frokost. Oftest jobbet de litt på oppdraget også før frokost, fordi det kunne gå veldig lang tid før grøten ble klar.. Det kunne ofte ta opp mot to timer å lage grøt, så var det bare å starte på lunsjen for dem som hadde den oppgaven. I det hele tatt var det full dagsjobb på kjøkkenet

Allianser og støttespillere

– Mine beste støttespillere var Simon og Amalie, men jeg kom godt ut av det med alle. I starten ble jeg spurt med i Robs allianse, men takket da nei. Det var veldig mye allianser og taktikkprat hele tiden. Det var mye spekuleringer. Vi tenkte alle mulige scenarioer for hvem som ble førstekjempe og hvem som deretter ble andrekjempe, og hvorfor. Selv valgte jeg den gyldne middelvei. Jeg fokuserte på å bli godt likt. Samtidig sa jeg det jeg mente, og stod opp for meg selv. Men det er en balansegang. Man må ikke gi inntrykk av hverken å være en for sterk konkurrent, men heller ikke for svak, jeg tror det er den beste måten.

Mamma Siren kommer inn under praten. Hun synes det er utrolig gøy å følge med. De ser serien sammen. Tonje blir stadig overrasket om ting som vises på TV, og som hun ikke har fått med seg. I ettertid synes hun det er gøy, men hun blir frustrert når alt det andre hun vet skjedde ikke blir belyst på samme måten. Siren er like spent som oss andre. Hun vet heller ikke hvordan det har gått, men hun er optimistisk på datterens vegne.

Hva nå?

– Hva skjer nå?

– Nå er det åpne planer. Jeg skal lande litt her hjemme, og etter det blir det kanskje flytting til Oslo. Men først av alt blir det nå ei uke til Marbella sammen med ei venninne, sier hun.

Hun reiste til Spania sist fredag, men når hun kommer tilbake venter besøk både på «God kveld Norge», og sammen med Simon har jeg en avtale med Se & Hør. Nettavisen venter også, men utover det er det lite planer.

Ja, apropos Simon, det er det mange som er opptatt av. Birkenesavisa sitter på opplysninger om at det kan ligge romantikk i luften. Og TV-seere har fått med seg at du har hatt besøk av Simon i storbonde-senga. Hvordan vil du beskrive forholdet ditt til han?

– Det er godt, smiler hun. – Vi har fortsatt veldig god kontakt, og holder ting åpent i forhold til hva som skal skje videre.

– Jeg har også mye kontakt med de andre deltakerne. Det er en utrolig fin gjeng, og vi har blitt veldig godt kjent og delt mye. Gulrotbonden Kåre har invitert oss alle opp til Smøla, det blir hyggelig. Gleder meg til å treffe dem, i tillegg treffer jeg alle sammen igjen under den store finalefesten i desember.

Det er mange gode venner. De fleste av oss vil nok møtes litt av og til, men det også noen jeg vil ha kontakt med i lang tid fremover. Jeg føler jeg kjenner de godt, – på både godt og vondt. Det er ingen jeg ikke kom overens med. Noe småkrangler blir det nok, men på utsida er vi venner, slår hun fast.

Tonje har hatt et årsstudium i drama og gjennomført militærtjenesten. Planen er å studere mer, men nå vil hun reise og oppleve mer først og fremst.

– Når jeg nå prøver å lande litt tenker jeg mye på at det jeg har fått være med på er helt sykt. Folk som ikke har vært med på dette kan ikke skjønne det, sier Tonje.