En fin og innholdsrik sommerferie ligger bak meg, og jeg skal ærlig si at det har vært godt med et langt avbrekk fra sakspapirer og levende politiske saker. Samtidig er det godt å være tilbake igjen til den vanlige hverdagen min.
Heldigvis så stopper ikke hodet mitt opp i ferien, så mange tanker har vært innom i disse sommerukene også. I etterkant av det ekstraordinære kommunestyret, hvor saken om utsatt frist for Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk ble behandlet, har flere kommet med bekymringer som jeg har reflektert litt over.
Enkelte uttrykker bekymringer over et næringsliv som har blitt tatt ifra både mot og gnist. Og jeg undres, er det dette som er realiteten? For meg er dette alt annet enn logisk. Et sunt og aktivt næringsliv legger seg ikke ned om ikke de går av som vinner av et anbud. I den bransjen skjer dette hele tiden, de kalkulerer, gjerne på flere jobber samtidig, de legger inn priser, noen jobber får de, mens andre jobber får de ikke. En dør lukkes, og en dør åpnes, og det tror jeg de fleste som har vært med i dette «gamet» en stund, kjenner seg igjen i.
Slik opererer vi også i kommunen, vi legger jobber ut på anbud. Den som leverer det beste anbudet, går av med seieren. Men er det riktig at kommunen skal ta på seg ansvaret for de som ikke trekker det lengste strået?
Vi har et næringsliv i Birkenes som vi kan være stolte av. Et næringsliv vi som politikere burde lytte til, og legge til rette for så godt vi kan. Men som ombudsmenn er det også flere stemmer vi må lytte til, og jeg er overbevist om at jo flere stemmer vi lytter til, jo større perspektiv får vi, og jo bedre løsninger finner vi.
Jeg har vært i kontakt med flere næringsdrivende i Birkenes kommune som på tross av forrige kommunestyres vedtak, fortsatt er ved godt mot. Og ut i fra min erfaring i anleggsbransjen så vil jeg tro at mange på RWEs «leverandørliste» allerede sitter optimistisk med kalkulatoren og regner på fremtidige jobber. Å nærmest fremstille dem som at de nå ligger med brukne armer og ben, er i mine øyne å snakke dem ned. Jeg har i hvertfall ingen tro på at næringslivet i Birkenes har mistet muligheten til å vokse seg enda større i fremtiden, og jeg vil tro at de allerede er i god gang med å gjøre nettopp dette.
Ser vi til Vegusdal, så har vi et godt eksempel på hvordan nye muligheter blir skapt, når andre blir skrinlagt. Hadde ikke vindkraftplanene for Storehei blitt skrinlagt i 2016, så hadde det aldri blitt noe av Oggevatn Hyttegrend. Nå har vi fått et fantastisk hyttefelt i vår kommune, med i overkant av 50 hyttetomter, hvor flere hytter allerede er bygd. Da kan vi også snakke om ringvirkninger i det lokale næringslivet, for her trengs det både snekkere, rørleggere og elektrikere med flere, for å få hyttene opp å stå. For ikke å glemme ringvirkningene dette i fremtiden kan gi butikken på Engesland, som kun ligger 10 minutter unna hyttefeltet.
Når en dør lukkes, så åpnes en ny. Der hvor nye muligheter blir skapt, og nye retninger blir satt.
Jeg har også stor tro på at stortingsvalget i september vil gjøre nettopp dette. Vi trenger nye øyne, nye retninger og ny styrende politikk.
Vi trenger en politikk som tar i bruk hele landet, som ser viktigheten med å ha styringen over norske verdier og norsk jord. Vi må ha politikk med mindre byråkrati, ressursene må bli fordelt på en langt bedre måte, en måte som gir resultater og ikke bare flotte visjoner. Vi må ha tjenester nær folk, der hvor du og jeg bor. Og vi må ha en politikk som holder mål, som ikke er historieløs, og som ikke slår bena under oss i fremtiden.
Jeg har stor tro på at et sterkt Senterparti vil kunne stake ut en ny kurs i en langt mer forsvarlig og bærekraftig retning.
Jeg ser frem til valget, og jeg ser frem til å lukke en dør, og åpne en ny.
Godt valg!
