– Når ord blir satt sammen riktig har de en enorm innflytelse på folket

 

Vi bekymrer oss for det stygge språket på sosiale medier. Det blir brukt hatefulle utrykk og ord som ikke står i en vanlig norsk ordliste. Hvis nettrollene har til hensikt å oppnå noe burde de ta en runde i litteraturen og høre på musikkens store tekstforfattere.

Når ord blir satt sammen riktig har de en enorm innflytelse på folket. England har sin Shakespeare, og vi har Ibsen, klassiske forfattere som satt sammen ord til setninger og som ble til store verk. Når vi leser Terje Vigen eller ser Per Gynt på teater, så er det ikke en eneste setning som ikke gir mening. Hvert eneste ord er satt sammen til et drama med sorg, spenning og glede. Setningene er også så sterke at de kan stå alene og brukes som visdomsord i vår moderere verden. – Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres, er Ibsens berømte ord fra Peer Gynt. Om vi enn har alt så blir vi aldri fornøyd. Og hvem kjenner seg ikke igjen i sitatet fra Brand – Evig eies kun det tapte. For meg handler det om minner, noe som er over eller borte, men som gjør meg godt.

Store statsledere har også brukt ordet som sitt viktigste våpen. Hvem har ikke hørt Ukrainas president bruke retorikk som motivasjon til sitt folk til å holde ut og kjempe videre. Som da han i krigens tidlige fase ble tilbudt evakuering til et vestlige land og svarte med ordene: – Jeg tenger våpen, ikke skyss.

Winston Churchill var en stor taktiker, men også en stor retoriker. Alle, også nordmenn som hadde mulighet, hørte hans radiotaler og fikk mot og kampvilje. At hans ord om at det ville koste blod, svette og tårer å vinne denne krigen, dempet ikke kampviljen i det britiske folk. Han gav sitt folk nye taler med nye motiverende utsagn, og når noen trodde det var over i 1942 kom disse legendariske ordene: – Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, muligens, slutten på begynnelsen.

Vår egen Kong Haakon gav kampvilje til det Norske folk med et enkelt ord: – Nei. Nei til å gå med på de tyske krav. For ikke å glemme kong Harald sin legendariske tale i Slottsparken i 2016. Der han beskrev hvem nordmenn var. Den gav gjenklang over hele verden og har nå, etter skytingen i Oslo, fått en helt ny dimensjon.

Populærmusikken har gitt oss mange heftige og flotte melodier, men den har også gitt oss tekster og tekstforfattere. Mange tekster er klisjeer om kjærlighet og svik, men det er også mange virkelig gode tekstforfattere som har produsert ord og utrykk som har beveget og berørt oss. Noe har vært opprørsk og noe har vært trøst. Populærmusikkens forfattere har kanskje først og fremst gitt håp til de nederst på rangstigen.

Bob Dylan er kanskje den største. For hans bidrag fikk han Nobelprisen i litteratur i 2016. Han har levert en serie av fantastiske tekster, som for alltid vil være der. Dog er min favoritt fra den tiden Kris Kristoffersen. Han gjorde det i countrymusikken som Dylan gjorde med popmusikken. Han skrev meningsfulle tekster der ordene ble til magiske setninger.

Spalteplassen tillater ikke å nevne alt, men jeg vil heller oppfordre lesere til å gå inn på NRK og se countrymusikkens historie. Der gis det en fantastisk beskrivelse av Kristoffersens evner innen tekstforfatteskap. Og lytt spesielt til «Sunday morning coming down».

Vi har våre store også her til lands. Prøysen skrev helst for onga, sa Erik Bye: – Og er han borte så lev han lell. Så inderlig godt sagt av en som også har etterlatt seg fantastiske tekster. Det er nok å nevne Vår Herres klinkekule.

Tenk også på Ole Paus sin enkle sang om vårt lille land. Den teksten gav trøst og menig når katastrofen rammet 22. juli. For ikke å glemme Bjørn Eidsvåg og – Eg ser. Den teksten har alt.

 

Arild Windsland

 

______________________________________________________

Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.