Det ble et klart nei fra Birkenes kommunestyre torsdag kveld i saken om å støtte RWE sitt ønske om utsatt frist for idriftsettelse på Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk.
En som ikke klarte å skjule sin glede etter møtet, var iherdig vindkraftmotstander Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp).
– Hvis du spør om jeg er glad? JA!
Det tok mer enn to og en halv time å erklære hvilke av de vurderte kommunestyrerepresentantene som skulle erklæres inhabile eller habile.
Ordfører Gyro Heia (Sp) ble enstemmig erklært habil, og var tilbake som leder av kommunestyrets behandling av saken på det ekstraordinære møte.
Kommunedirektør Anne Stapnes sitt forslag til vedtak, var som følger:
– Kommunestyret i Birkenes gir sin tilslutning til at frist for idriftsetting utsettes med et år fra 01.01.2022.
Etter debatten, med en del lange innlegg, fremma gruppeleder Ander Snøløs Topland (Sp) følgende forslag:
– Kommunestyret i Birkenes ønsker ikke at planlagte Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk blir etablert ut fra nåværende forutsetninger. Kommunestyret ber derfor OED avvise RWE sin klage på NVE sitt avslag om utsatt frist for ferdigstillelse.
Ved avstemninga oppnådde dette forslaget hele 15 stemmer. Kommunedirektørens forslag fikk 6 stemmer.
I august 2020 ble det hevda fra Vindmuligheter, som har fronta kampen for lokal vindkraftutbygging:
– Nasjonale vedtak gjør det krevende å få nødvendig utsettelse. Samtidig vet vi at lokale vedtak vil bli sterkt vektlagt i videre nasjonale vurderinger. Derfor er det svært viktig at kommunestyret i Birkenes gir RWE en nødvendig og tydelig støtte til utsettelse på minst 1 år, for å sikre at prosjektet blir realisert.
I september i fjor vedtok et flertall i kommunestyrer å støtte RWE sitt ønske om utsettelse av idriftsettelse av Odderhei og Bjelkeberg vindkraftverk.
I februar i år gjorde kommunestyret så et enstemmig vedtak om å trekke støtten til RWE. Begrunnelsen var å avvente Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 18. juni – et budsjett som kunne innebære økte inntektsmuligheter for Birkenes som eventuell vindkraftkommune.
Tirsdag denne uka opplyste kommunedirektør Anne Stapnes til Birkenesavisa, at det før det ekstraordinære kommunestyremøtet i dag torsdag ville bli utarbeida et forbedra grunnlag for saksbehandlinga av saken. Dette skjedde etter henvendelser fra flere kommunestyrerepresentanter til ordførere Gyro Heia.
Kommunedirektørens forslag til vedtak forble imidlertid det samme som før.
Bjørn-Tore Hovland var først ut i debatten. Han hadde sendt inn flere spørsmål om økonomiske konsekvenser og alternative inntektsmuligheter for kommunen, dersom det ikke skulle bli vindkraftutbygging. Disse ble besvart av kommunedirektøren og økonomisjef Tom Olstad. I svara kom det fram at kommunen vil kunne få utfordringer knytta til finansiering av ikke lovpålagte tilbud. Samtidig mente Olstad at det var lite konkret i det reviderte statsbudsjettet, som gjorde det mulig å si noe sikkert om inntektssida for kommunen ved ei kraftutbygging.
Ruth Kylland Martinsen (MDG) viste i sitt innlegg til statsministerens motto – helse foran alt. Hun trakk fram det hun mente var negative helsevirkninger med vindkraftverk i nabolaget. Det mente hun kunne koste Birkenes kommune dyrt. Videre trakk Kylland Martinsen fram sin vurdering av inntektssida fra et eventuelt vindkraftverk. Disse synspunktene ble presentert i et leserinnlegg fra Felleslista SV/MDG i leserinnlegg i Birkenesavisa 23.06.2021.
Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp) starta med at hun den siste tida var blitt beskyldt for å være uredelig. Hun viste i sitt innlegg til at hun hadde svart opp dette i leserinnlegg i lokalavisa. Også Bjørnarå Drangsholt vektla de negative helseeffektene vindkraftverk kan ha.
Odd Gunnar Tveit (FrP) mente kommunestyret måtte stemme for utsettelse, ikke minst fordi det tidligere var stemt ja til lokal vindkraft. Han etterlyste forutsigbarhet, og talte grunneiernes sak.
Ragnhild Aasen (H) støtta Bjørn-Tore Hovlands bekymringer knytta til kommunens økonomi. Hun holdt fram at hun stod trygt på sitt JA-standpunkt til utbygging.
Arild Windsland (H) minna om at han hadde stemt mot utsettelse også i fjor høst. Han uttrykte også stor skuffelse over det som er kommet fram i revidert nasjonalbudsjett.
Bjørn-Tore Hovland (Sp) varsla krav om lovlighetskontroll, sammen med Odd Gunnar Tveit (FrP) – og Vibeke Tobiassen (Ap), som sa at et krav om lovlighetskontroll vil komme uavhengig av dagens utfall av saken.
Arnt Olav Furholt (Sp) pekte på det han mente var unnfallenhet fra staten. Han ville denne gang stemme nei til utsettelse.
Ordfører Gyro Heia (Sp) gjorde rede for sitt arbeid med saken, etter at hun var erklært inhabil i sist ordinære kommunestyremøte – fram til dagens møte. Videre fortalte hun om arbeidet hun har lagt ned inn mot departementet. Hun uttrykte at hun var skuffa over det reviderte nasjonalbudsjettet som nylig ble vedtatt. Nå er hun bekymra for om det i det hele vil bli noen inntekt fra en varsla framtidig produksjonsavgift. I motsetning til i september i fjor, så ville Gyro Heia denne gang ikke stemme for en utsettelse.
Anders Snøløs Topland (Sp) uttrykte at han opprinnelig var for vindmøller. Men han var nå engstelig for at man etter 10 år ikke ville sitte igjen med noen inntekter til kommunen. Inntil det var rydda opp i vindkraftregimet, ville han nå ikke stemme for utsettelse.
Snøløs Topland fremma så det alternative forslaget til kommunedirektørens innstilling.
Og det oppnådde altså 15 av 21 stemmer.
Etter møtet uttrykte flere av de folkevalgte at de var overraska over at utfallet av avstemninga ble så klart imot utsettelse.
Vibeke Tobiassen fortalte til Birkenesavisa at en av deres varerepresentanter, som kom inn grunna inhabiltet i Ap-gruppa, stemte annerledes enn deres faste ja-representantene.
Tobiassen er en av de tre kommunestyremedlemmene som allerede i møtet varsla krav om lovlighetskontroll. Og den kontrollen haster det med å få avgjort.
– Jeg er god til å sparke Statsforvalteren i fua, lo hun – til tross for at kveldens avstemninga ikke gikk hennes vei.
Arild Windsland uttrykte etter møtet av det reviderte nasjonalbudsjettet viser mangel på vilje fra myndighetene. Men at det er ikke sikkert at saken er endelig avgjort.
– Nå er det litt – hvem som skal ha skylda.
Her er den skriftlige begrunnelsen for det vedtatte forslaget:
– Prosjektets omfang er søkt endret betydelig etter at kommunestyret sa ja til konsesjonen. Blant annet er turbinhøyden og vingelengden vesentlig endret, som gjør at tiltaket vil være mer synlig for naboer, og det må antas at det også vil kunne gi mer støy enn det anlegget som opprinnelig var planlagt.
– Økt høyde gir også langt sterkere markeringslys for luftfarten som med sine blitslys vil være langt mer synlig enn vanlige rødmarkerte lys. Utbygger har sagt at de kan installere radarstyring på lysene, men dette tillates pr i dag ikke av norske luftfartsmyndigheter. En må derfor påregne at lysene vil blinke konstant og naboer vil med det bli utsatt for større lysforurensning.
– Berørte naboer får i svært liten grad noen form for kompensasjon for ulempene og verditapet som turbinene påfører i dagens konsesjonssystem.
– Utbygger har gått bort fra å bygge ny bru ved Senumstad på fv406. De berørte lokalsamfunn har således mistet et av godene ved utbygging. Ikke minst har tømmernæringa mistet en vesentlig fordel ved utbyggingen. Alternativ adkomst som utbygger legger opp til å bruke vil bety større naturinngrep enn ny Senumstadbru og ingen allmenn nytteverdi.
– I 2020 reforhandlet kommunen og RWE en tilleggsavtale. Denne sikret innbyggerne bedre i forhold til kompenserende og avbøtende tiltak, samt bedre sikring av kommunens inntekter. Denne avtalen har RWE ikke villet underskrive, beskjed om dette ble gitt av RWE etter at MTA-plan og konsesjonsendringer ble behandlet i kommunestyre høsten 2020. Det er derfor usikkert om denne vil gjelde.
– Nåværende konsesjonssystem gir i liten grad inntekter til kommunen ved utbygging sammenlignet med eksempelvis vannkraft. Forslaget om innføring av en produksjonsavgift i revidert nasjonalbudsjett for 2021 er lite konkret og gir ingen utsikter til særlig økning i inntektene til berørte kommuner.
– Meld. St. 28 Vindkraft på land som ble vedtatt i stortinget i desember 2020 legger opp til store endringer i konsesjonsbehandlingen. Det strammes inn i behandlingen av vindkraftkonsesjoner, der lokal og regional forankring skal forbedres og det skal tas mer hensyn til miljø og naboer.
– Kommunestyret støtter Stortingets vedtak om at det ikke skal gis utsatt frist på allerede gitte vindkraftkonsesjoner.
