– Jeg kan ikke drive ”lekebutikk” lenger, sier innehaveren, som begynte å merke nedgangen allerede i april-mai, og som har opplevd en gjennomsnittlig svikt i omsetningen på 25 prosent i måneden siden da. Butikken har ”Post i butikk” og apotekutsalg i tillegg til dagligvarer.
Maks uheldig
Kathrine overtok butikken i juli 2010. Et halvt års tid gikk det greit, så brakk hun armen på glatta. I februar var hun ute på glattisen igjen, med et komplisert knebrudd og påfølgende operasjon som resultat. Kathrine var raskt på plass igjen for å ivareta jobben sin i butikken, noe som senere har ført til komplikasjoner og sykemelding.
Store kostnader
– Årene 2009-11 har vært stabile, selv om det ble underskudd i 2011, opplyser Kathrine, som mener det kan forklares med uforutsette hendelser; kostbare reparasjoner av kjøl og frys, kloakklukt i kjøl og butikk som forplantet seg via rørsystemet fra kjelleren, bortfall av årlig kommunal støtte på 12.000 kroner, prisstigning på varer, økt behov for innleid hjelp og et strømbrudd som resulterte i at mye fryse- og kjølevarer måtte kasseres. I 2012 har kompressoren på kjølen røket, og det har nylig vært to innbrudd i butikken. Ingenting av dette dekkes av forsikringen.
– Med en så drastisk nedgang i omsetningen og med større kostnader enn inntjeningen, sier det seg selv at det går ikke an å drive butikk, påpeker innehaveren.
For å prøve å finne årsaken til omsetningsnedgangen har Kathrine hatt ute en spørreundersøkelse til kundene, et skjema der folk kunne skrive anonymt om ting de var misfornøyde med. Kun fem personer har svart!
Prøver å etterkomme ønsker
Kathrine prøver å etterkomme kundenes ønsker når det gjelder varer.
– Men det er ikke alt som kan endres på, sier hun.
– Om jeg tar inn en vare en kunde gjerne vil ha, og ingen andre kjøper den varen, så brenner jeg inne med resten, til den går ut på dato. Da er det tap, og jeg tar ikke inn den varen igjen. Svikter kundene, blir vareutvalget og kvaliteten deretter, forklarer Kathrine som mener det ikke kan forventes at en liten nærbutikk skal ha samme tilbud og utvalg som en større butikk.
Nå er det alvor
Folk skjønner ikke helt alvoret, tror hun.
– Butikken er der for bygda. Det hele dreier seg om folk fortsatt vil ha butikken. Vil de det, så må de støtte opp om den og bruke den. Det skulle være unødvendig å holde krisemøter innimellom for å få folk til å forstå det, avslutter Kathrine Vestøl.