Latteren sitter løst rundt kjøkkenbordet på Vegusdal da Birkenesavisa er på besøk hos Ole Morten Vegusdal. Den humørfylte vegdølen er frittalende, har en egen evne til å få folk til å lytte, og er det man kan kalle en over snittet belest mann. Gjennom tre perioder i kommunestyret, to perioder for KrF og en for Venstre, har han også vært en samfunnsengasjert innbygger i Birkenes. Det er han fortsatt.
Men denne påsken er uansett veldig annerledes for Ole Morten og hans familie – han har fått en alvorlig kreftdiagnose.
Samtalen vår blir en reise gjennom opp- og nedturer, raushet, livsransakelser og de nære ting.
Påskebudskapet, den alvorlige kreftdiagnosen, men også latteren som sitter løst, er der denne dagen rett før høytiden.
– Jeg føler meg mentalt sterk, fysisk litt redusert på grunn av cellegiftbehandlingen – og har selvfølgelig gjort noen ekstra ransakelser av selve livet de siste månedene, sier Ole Morten.
– I august i fjor var det rett og slett en redusert tissestråle, som gjorde at jeg dro en tur til legen min på Evje for en sjekk. Her tok jeg blodprøver og en PSA-verdisjekk. 1. september ble jeg kalt inn til legen igjen, der mine tidligere prøver og indikatorer viste for høye PSA-verdier. Det legen gjorde da, var å kjenne på kjertelen i endetarmen. Der vil legen kunne kjenne om prostatakjertelen er hard eller ikke. I mitt tilfelle var denne hard, som da er en indikator på prostatakreft, forteller Ole Morten.
– Neste trinn var en MR test på sykehuset, hvor man også tar biopsi – en vevsprøve. Så fikk jeg diagnosen i oktober: «Du har kreft, Ole Morten».
Å si til familien at man har kreft
En tøff beskjed å få for alle. Hvordan taklet du dette selv? Og hvordan forteller man slikt til sine nærmeste?
– Godt spørsmål, men jeg tror jeg taklet det mer med ro enn man kanskje vil oppleve i slike situasjoner. Det var i første omgang mye verre å fortelle det til min kone og mine barn og de andre i familien enn å få beskjeden selv. Samtidig skulle vi i de dager ha en dåp, altså en hyggelig begivenhet i familien. Derfor valgte jeg å vente en uke med å si noe, for ikke å ta bort den gleden en dåp er. Min mor Randi var også veldig syk da, også hun med kreft.
Hans mor, Randi Vegusdal, døde av kreft 12. november i fjor – dagen før Ole Mortens gebursdag.
– Prostatakreft er jo noe som skaper bekymring rundt hos sine nærmeste. Så to dager etter dåpen fortalte jeg om sykdommen til min kone Lisa, barna Benedikte (20), Mirjam (24) og Irmelin (26), som jeg har fra mitt første ekteskap. Dette var mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg, forteller han. – Jeg grudde meg mye til dette. Folk takler jo slike beskjeder på ulike måter, og i starten var det selvsagt mange spørsmål om sykdommen min. Barna ble bekymra for sin far, og spurte om mye.
– Ett tema var hvor dødelig dette var, og hvor lang tid jeg hadde igjen? Noe som selvsagt ikke er enkelt å svare på. I mitt tilfelle er prognosene slik at jeg kan leve i mange år med kreften, medisinsk. Utover det, er det ingen fasitsvar.
Hvorfor er vi her?
Ole Morten har vært, og er, en aktiv mann på ulike måter. Hans verdier både i politikk og kristen tro, har også formet hans tanker rundt samfunnsverdiene – og fellesskapet i en bygd og kommunen.
– Jeg har noen kjerneverdier, som jeg har jobbet for i mange år. Det å kunne ha en individuell frihet. Men også det å kunne leve slik man ønsker, har vært viktig for meg. Vi skal være snille mot hverandre, og respektere andres meninger. Dette opplevde jeg gjennom politikken i Birkenes, der man på tvers av partier og syn kunne føle at man ofte dro mot samme mål – tross ulike verdier og programlovnader.
Du er også aktiv i det kristne liv, og er en formidler av tanker rundt det å tro. Fortell litt om ditt engasjement i kristendommen og det å være «forkynner».
– Nå er det først de siste to årene at jeg har blitt mer aktiv og gått dypere i Guds ord, og har gjort meg mange tanker rundt troen. Trangen til å formidle er stor, og jeg føler den er viktig, når man har noe viktig å fortelle. Men det holder ikke bare å ha det i kjeften – det må komme rett fra hjertet. Jeg har vært mye på bedehuset på Engesland de siste årene, og har startet opp noe vi kaller Søndagsklubben her på gården. Og nå nylig har jeg begynt å ha en liten andakt på søndagene, som jeg formidler på en egen Facebook-side.
– Jeg liker å snakke, diskutere og å gå gjennom ulike temaer som opptar meg. Derfor finner man nok litt «forkynneren» i meg. Nå skal det legges til at vi i vår familie har nok vært mer verbale, enn praktiske, forteller Ole Morten.
Du har nå en alvorlig sykdom, men virker sterk i troen og har en god livsgnist. I tillegg har du tatt ulike utdannelser, også i det siste, som sosionom. Hva har dette gjort med livet ditt – hvem er Ole Morten i dag?
– Det er nok mye. Og tankene rundt mye i livet er kanskje sterkere nå enn tidligere. Uansett så føler jeg psyken min er sterk, både gjennom studier og livserfaringer. I tillegg har jeg en tiltrekning til den østlige verdens meditative måte å nærme seg livet sitt på – der man på en måte kan erkjenne livet i nuet – øyeblikket. Men jeg har som andre også mange ubesvarte spørsmål. Hvor kommer vi fra? Eksisterer Gud? Hvorfor er vi her? Noen tanker og svar på dette kan man få gjennom både det spirituelle, det åndelige og lærdom gjennom bøker. Gjennom studier om mennesket via sosialt arbeid, som jeg har jobbet med de siste årene, har jeg blitt kjent med mye nytt. Som igjen har gjort at spørsmålene også blir flere – om hvem vi er og hvorfor vi blir dem vi blir.
Ta vare på flokken din
Vi går nå inn i en påskehøytid som også er preget av pandemien vi står i. Har du noen tanker om dette, som du vil dele med leserne våre?
– Jeg syntes professor Per Fugelli hadde et godt ordtak som vi kan leve etter: «Ikke vær et ett-tall på jorden, bry deg om flokken din». Det synes jeg er sterkt, og illustrerer hvordan vi mennesker bør tenke.
– Og påsken for meg er nettopp det å ta vare på min flokk, som Jesus kom for å ta vare på sin flokk. Og den flokken er jeg en del av. Før Jesus kom så gjaldt utsagnet – oppfør deg. Så kom Jesus. Og da ble det en ny tid – da med kjærlighet, nåde og tilgivelse. I Det nye testamente står det, hentet frem fra Det gamle testamente, i brevet til Hebreerne 8:12 – «For jeg vil være nådig ovenfor den urett de har gjort, og ikke mer komme deres synder i hu».
Ole Morten drar nå til Kristiansand hver tredje uke og får cellegift-behandling. Det tar på kreftene hans, særlig de første dagene etter kuren.
