Birkeland Bruk lå på eiendommen Braaten like bak Birkenesavisas lokale på Strøget. Nå er saga og mølla borte.
Det starta for over et hundre år siden. Nå er planen å bygge nye leiligheter på tomta.
Historia til Birkeland Bruk er fortalt av eier Jakob Olaus Mo i siste bind av bygdebøkene – Arven føres videre 2013:
«Birkeland Bruk har gått ut av Nils O. Birkelands eiendom (bnr 4). Det ble bygd sagbruk i 1918, og etter anmodning fra kommunen ble det innredet for mølledrift i vestre del av bygningen, dette som avløsning for den gamle mølla i Kvennebekken. Statens Kornforretning ble eier av mølla.
Det var en stor fordel for driften av saga og mølla at de lå i samme bygget. Bøndene kunne da levere korn til mølla og tømmer til leieskurd samtidig. Drifta kom i gang, men selskapet gikk ganske fort over ende, og i 1920 kjøpte Govert Rislaa og Samuel Tveiten det hele for 12.000 kroner.
To år senere overtok Govert som eneeier, men i nedgangstidene som etter hvert fulgte, ble det tungt å drive. Otto Nesset kom da inn og leide saga over en lengre periode fram til han selv satte opp ny sag på en annen tomt.
I 1940 solgte Govert Rislaa bruket for 18.000 kroner til Jakob Mo som sammen med skipsreder Bendixen fra Lillesand dannet aksjeselskapet Birkeland Bruk. Etter en tid solgte Bendixen sin andel til Jakob Mo, som deretter drev saga og mølla i mange år (mølla var fortsatt en del av Statens Kornforretning).
Den første tiden var Jakob J. Flaa både møller og sagmester. Deretter fulgte Jonas Strandevold, Einar Lund og Karl Salvesen som sagmestere. Tellef Flakk overtok deretter, mens Kristian Nyhus ble den siste sagmesteren.
Emil Mo, som var nest var nest eldste sønn av Jakob Mo, begynte som møller etter at Jakob J. Flaa sluttet litt ut på 1940-tallet. Emil drev mølla til omkring 1960. Han arbeidet også på saga sammen med Sverre, som var eldste sønn av Jakob Mo. Sverre hadde blitt medeier i virksomheten i 1947 sammen med sin far etter at aksjeselskapet Birkeland Bruk året før var blitt oppløst.
Det var helårsdrift på saga som var en god arbeidsplass for 5-6 personer. Bare kulda stoppet driften når det var lavere enn 20 minusgrader om vinteren. De tok imot leieskurd i tillegg til at de kjøpte tømmer av skogeierne i området. Tømmeret ble skåret til bord, lekter og plank. Hunveden ble lagret på tomta inntil den ble solgt.
Det var jernbanespor inn til sagbruket for transport av tømmer, materialer og hunved helt til Lillesand-Flaksvandbanen ble nedlagt i 1953.
Jernbanen ble også benyttet til transport av ved som Jakob Mo kjøpte av skogeierne i området og solgte videre.
Senere ble det høvla materialer fra Østlandet for videresalg. Disse ble fraktet med tog til Herefoss stasjon der de ble hentet med lastebiler.
Det ble også handlet med Otterdalen og Kjøita i Kristiansand., og Fosbæk Bruk i Lillesand.
I 1959 kjøpte Birkeland Bruk en del av den gamle jernbanetomta av Birkenes kommune, som kommunen hadde tilegnet seg samme året. PÅ den delen av eiendommen som ligger ut mot hovedveien ble det i 1966 satt opp et kontorbygg som senere er blitt utvidet.
Arne Mo, yngste sønn til Jakob Mo, fikk skjøte på eiendommen i 1973 og videreførte driften. Saga var i virksomhet til omkring 1990 – de siste årene var det kun sommerdrift. Hele tiden var det også salg av alle typer bygningsartikler».
I 1992 overtok Arne Mos eldste sønn, Jakob Olaus, eiendommen. Tidligere i høst ble den gamle mølla flytta til et nybygg på Birkenes Bygdemuseum på Tveide.
