Tiden for å handle på impulser er absolutt ikke nå.
Det er innkalt til et ekstraordinært kommunestyremøte førstkommende torsdag. Hvor den største saken vi skal behandle er en dispensasjon. Og spørsmålet er: Er vi villige til å la et utenlandsk kraftselskap få rasere 10.000 dekar i et NLF-område, sette opp 17 vindturbiner på 220 meter som skal surre å gå i 30 år om konsesjonsendringene de har søkt om går igjennom? Er vi villige?
Det er dette vi skal si ja eller nei til. Hvordan ønsker vi at norsk natur skal se ut, hva vil vi gi videre til de som kommer etter oss? Det er slike spørsmål vi som politiker må stille oss.
Og vi ser at de folkevalgte sine verdier blir satt på prøve, når Norge nå blir lagt ut på billigsalg! Hvem velger vi å heise flagg for?
Vi kommer i hvert fall til å stå rake i ryggen når vi heiser flagget! Vi flagger for verdier som er langt mer verdt enn hva vi kan få for penger.
For naturen vår er av en slik verdi. Hva skal vi med overflod av strøm og en haug med penger den dagen kloden ikke tåler mer? Av og til kan det være lurt å tillate seg selv å se litt lenger enn sin egen lille nesetipp!
Å stemme for en dispensasjon til vindmøller vil være imot alt vi ønsker og står for. Og de valg vi tar i dag, skal vi stå for i morgen! Vi ønsker ikke en vindpark i Birkenes sin fantastiske natur, derfor sier vi helt soleklart nei til denne dispensasjonen.
Men hva med saksgangen i denne saken? Vi er vel ikke riktig der at vi kan behandle en dispensasjon slik saken ligger nå? Det første som må skje er vel at konsesjonsendringen må behandles. Vi må jo vite hva vi skal gi dispensasjon til!
Så hadde vi også et enstemmig vedtak i forrige kommunestyre på en helsekonsekvensutredning. Det sier seg selv at denne må være på plass før vi kan forholde oss til hvorvidt vi ønsker å gi en dispensasjon, eller ikke.
Den siste uken har vi fått flere formeninger om hva denne dispensasjonen er. Men vi tar det som en selvfølge at alle som er med og behandler denne saken er innforstått med hvor dette arealet er, og hva det skal brukes til: For det er DET en må ta stilling til, hverken mer eller mindre!
Så må vi ikke glemme, i kampens hete, at en konsesjonsfrist ikke er en straff, det er en frist som er satt til vårt beste. Heldigvis innhenter dette samfunnet seg kunnskap i takt med tiden, og vi vet nå langt mer enn for bare få år siden.
Vi er ikke tjent med flere snarveier i denne saken, vi må gjøre dette i riktig rekkefølge, og det må ta den tiden det tar. Tiden for å handle på impulser er absolutt ikke nå.
Dette er alt annet enn en formalitet. Det er mest sannsynlig Birkenes sin mest omfattende dispensasjonssak. Så at denne blir behandlet på en ryddig måte, det burde være en selvfølge.
Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp)
Ragnhild Borø Svaland (Sp)
Simen Røstad (Sp)
