Vindkraftverk i Birkenes.
I Birkenesavisa 11. desember leste jeg et innslag med tittelen «Vindkraften etablerer seg på Strøget».
At kreative folk søker etter nye muligheter, er jo positivt. At de ser på vindkraftutbygging som en slik mulighet er jo lett å forstå, sett fra et kortsiktig perspektiv.
Det er da det blir så viktig å ha politikere som evner å se saken i en større sammenheng. Da må det tenkes framover i tid. Vi legger opp til en vanskelig jobb for de som er unge i dag, og skal forsøke å rydde opp etter oss. Vindturbinene har en levetid på 20 til 30 år. Har jeg forstått riktig, skal de monteres på kjempestore betongfundamenter. Disse lar seg muligens fjerne? Men uansett står vi tilbake med et veisystem som ikke lenger har noen funksjon.
Brede veier som fører ut til ingenting. Disse veiene blir jo ikke bygget som vanlige skogsbilveier som følger terrenget. Nei, de må ha rette strekk, som medfører mye sprenging og dype skjæringer. Slike sår kan aldri repareres.
Hvis vi så legger til alle de negative ringvirkningene som følger med i den tiden turbinene er i drift.
Nevner noen: Skade på fugler og dyrelivet. Ulempene for folk som drar hit for å søke naturopplevelser. Hvem vil nå lengre dra til Birkenes for å søke naturopplevelser? Men mest av alt, problemene som de fastboende i nærområdene blir påført.
Det er med en slik bakgrunn at en eventuell kortsiktig økonomisk gevinst må vurderes.
Naturen har vi jo bare på lån, og derfor bør vi forvalte den med klokskap.
Kjell Asdal
