Etterlengtet debatt om alkoholpolitikk.
Thomas Stensvand fra Fjordbrøl skrev forleden et innlegg som jeg håper gir grobunn for en etterlengtet debatt omkring kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. For her virker det ikke å ha skjedd stort siden 2005.
For det var for 14 år siden at undertegnede og noen venner ville stelle til noe gøy på et privat jorde, og ideen gikk fort fra fest med konsert til konserter med fest, og videre til festival. Kommunestyre innvilget søknaden om å selge alkohol (opp til 4,5 prosent) – dog ikke uten heftig lobbyvirksomhet – og med ett så ble festivalen et profesjonelt arrangement i alle ledd.
Med salg av denne kolonialvare (les: øl) og dens betydelige avanse sikrer man et godt inntektsgrunnlag, samtidig som man leverer en bedre totalopplevelse til publikum gjennom god musikk til god drikke. Dette, sammen med publikumsvennlige billettpriser, gjorde at de største utgiftene til artister og leverandører hadde bedre dekning hos oss.
De ukjente artistene koster nemlig også penger, ikke nødvendigvis sekssifrede beløp, men ofte blant de to største postene på et arrangementbudsjett. Dette kunne bremset oss kraftig de fire årene vi drev Sakura Sessions (2008-2012), hadde det ikke vært for at mange folk kom for å overvære artister/band de gjerne aldri hadde hørt om over et glass vin eller en halvliter. Hva som trakk mest folk av alkohol og musikk kan diskuteres. Men at det var kombinasjonen av de to som skapte suksessformelen er udiskutabelt.
Å servere øl og vin på kulturarrangementer her til lands er nemlig helt normalt, og som arrangør av mange ulike typer arrangementer i årenes løp, vil jeg alltid foretrekke å ha en viss kontroll over mitt publikums alkoholkonsum, noe man også plikter til dersom man har skjenkebevilling.
Det blir skivebom å blande inn mørketallene fra det norske folks alkoholmisbruk og følgeskader fra dette i debatten, for etter mitt skjønn dreier en liberal alkoholpolitikk seg først og fremst om å tilby arrangører mer kontroll over arrangementet sitt, både sikkerhetsmessig og økonomisk. Jeg er nemlig temmelig sikker på at vordende arrangører vegrer seg for å prøve seg med en så streng alkoholpolitikk fra våre folkevalgte.
Tankeeksperiment til slutt; utallige barn og unge får økt sin kulturelle kapital fra underholdning arrangert med midler fra tidligere tilstelninger der alkohol er blitt servert.
Med håp om revidering av alkoholpolitisk handlingsplan i Birkenes Kommune.
Geir Atle Ellingsen
