Kasta første stein

KASTEARM: Ordfører Anders Christiansen (Ap) kaster syredannende gneis ned i det nye depoet.

Syredannende stein fra Natveitåsen først ut i deponiet på Knudremyr.

– Grunnen til at vi står her i dag er steinen som ligger like her. Når denne kommer i kontakt med luft og vann dannes det syrer, og ved å opprette et deponi for den type stein løser vi er problem, sier daglig leder Johan Jørgen Fossli i Libir.

Torsdag formiddag åpnet det nye deponiet på Knudremyr. Her skal det kunne deponeres store mengder problematisk stein. Ikke minst gjennom utbygginga av ny E18 har befolkninga på Sørlandet stifta bekjentskap med sulfidholdige steinmasser som blant annet syredannende gneis. Dette er steinmasser med svovelforbindelser som danner svovelsyre i kontakt med vann og luft.

– Dette er en viktig dag, og en helt spesiell dag. Utfordringa med denne type stein har vært kjent siden 80-tallet, uten at man helt har visst alt. Blant annet førte det til fiskedød i Moelva på et tidspunkt, og under E18-utbygginga kosta dette både miljø og penger, sier avtroppende ordfører Arne Thomassen (H) i Lillesand.

SYRE: Avtroppende ordførere Anders Christiansen (Ap) og Arne Thomassen (H). I forgrunnen syredannende gneis som skal deponeres på Knudremyr.

Framtidas håndtering

Han omtaler det interkommunale renovasjonsselskapet som et eksempel på et virkelig godt samarbeid mellom Birkenes og Lillesand. Når det gjelder det nye deponiet, er det utviklet av Libir sammen med Lindum Sør.

– Deponiet har vi arbeida med i mange år. Vi har jobba med løsninger, og vi har møtt utfordringer. Jeg tror også deponiet har gitt oss noen søvnløse netter. Nå er det tatt fra tegnebordet og ut i virkeligheten, og vi er stolte, sier daglig leder Stein Petter Næss i Lindum Sør.

I det nye deponiet kan det tas prøver fra innsida av deponiet. Det kan kontrolleres, og det legger til rette for både forskning og utvikling om hvordan man i framtida deponerer syredannende stein. Det er rom for rundt 25.000 kubikkmeter med stein i det nye deponiet.

– Dette er ikke spesielt mye, men vi vet ikke hva framtida vil bringe. For oss er dette begynnelsen på framtidas håndtering av denne type masse, sier Næss.

LIBIR: Daglig leder i Libir Johan Jørgen Fossli under åpninga av depoet.

Kasta stein

I stedet for å klippe en snor, ble det to ordføreren under åpningsseremonien oppfordret til å kaste stein ned i deponiet. Selvsagt syredannende stein.

– Det er veldig bra med et slikt deponi hvor man tar grep om problemene lokalt. Det beste er selvsagt å ikke sprenge i denne type stein, men det er av og til nødvendig, sier avtroppende ordfører Anders Christiansen (Ap) i Birkenes.

Den første steinen som tar plass i deponiet, kommer fra Natveitåsen. Foreløpig ligger den deponert under en blå presenning på Knudremyr. Fossli ser fram til å frigjøre akkurat den plassen.

– Det finnes tre store deponi for denne type stein i området, hvor stein kan deponeres med varierende hell. I vårt deponi har vi derimot både bukser og bukseseler på, sier han.

– Du er altså ikke redd for en skandale her?

– Nei, jeg er veldig sikker på at det ikke blir noen skandale i dette deponiet, sier Fossli.

Han betegner deponiet på Knudremyr som en bærekraftig, samfunnsansvarlig og ikke minst lokal behandlingsmetode. I tillegg til Libir og Lindum Sør har Norsk Geoteknisk Institutt arbeidet med deponiet.

FØRSTE LASS: Syredannende gneis fra Natveitåsen dumpes i depoet til ære for fotografen fra NRK.