Ja til vindkraft er ja til en selvstendig kommune med god økonomi.
For ikke å skape tvil om mine hensikter vil jeg presentere meg som et menneske som er opptatt av naturvern og som tror på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Vi har et forvalteransvar som vi ikke har tatt nok på alvor. Fra jeg lærte å gå ble jeg med mine foreldre ut på dagsturer i skogen. De lærte meg å trives ute i naturen. I voksen alder foretrekker jeg å oppholde meg ute i skogen framfor å være blant mennesker.
Men samfunnet må ha inntekter for å imøtekomme alle behov i befolkningen. Når oljen tar slutt, må landet erstatte inntektene med noe annet. Det er der vindkraft kommer inn: Vindkraft er den nye oljen som skal holde samfunnsmaskineriet i gang.
Som kjent er vindkraft fornybar energi. Det er typisk norsk å være skeptisk til alt som er nytt. Mange tror at vindkraft er noe nytt. Men jeg vil nevne Alaska som et eksempel på at vindkraft har blitt benyttet i generasjoner, og der vet de å ta vare på skogen.
Et sted må vi få strøm fra for å opprettholde et moderne samfunn. Vil vindkraftmotstanderne i Birkenes heller legge Tovdalselva i rør? Det er trist å observere at mange av bygdas politikere er rammet av vindkraftvegring.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) er blant vindkraftmotstanderne. De påstår å ville ta vare på skogen. Men så sent som i forrige uke sørget de for at store friske trær ble hogd ned i en sentrumsgate i Oslo. Da blir det vanskelig å ta MDG på alvor.
På grunn av kommuneøkonomien i Birkenes har de kommunale boligene en dårlig standard. I en bolig er det ikke skiftet ut en varmtvannstank som er over 20 år. I en annen bolig er det ikke mulig å lage gelender til en bratt trapp innendørs. Trygdede med inntekt under EUs fattigdomsgrense må betale markedspris for leie av kommunal bolig.
Ved å si nei til vindkraft kjøres kommuneøkonomien i grøfta. Da ligger veien åpen for kommunesammenslåing ved tvang. Det vil vi som er glad i bygda vår unngå.
Til usikre velgere vil jeg si: I valglokalet er det viktig å holde hodet kaldt og hjertet varmt.
Dagny A. Helberg
