En forførende tanke er ideen om å legge riksvei 41 oppå flomvollen.
BIRKENESAVISA MENER: Flomvollen som planlegges for å beskytte industriområdet på Tollnes ventes å koste rundt 150 millioner kroner. Det er ingen liten sum, men heller ikke avskrekkende med tanke på hva slags verdier som sikres på innsida av vollen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpenbart gått grundig til verks, og kartlagt Tovdalselva i detalj. Det er fascinerende å tenke på at det nå finnes en såkalt hydraulisk modell av elva som til vanlig renner stille og varlig forbi kommunesenteret.
Like stille rant den ikke i oktober 2017, men nå halvannet år etter kan den tredimensjonale modellen hjelpe fagfolkene i NVE med å foreslå en løsning for neste gang elva viser sine krefter. Med stor grad av nøyaktighet er det mulig å forutsi hvor høy vannstanden blir dersom Birkenes igjen opplever en 200-årsflom.
Ifølge NVE tåler Tollnes en vannføring som tilsvarer at Flakksvann ligger 23 meter over havet. Det er omtrent fire meter over normalen, og oppnås ifølge NVE med en vannføring på 640 kubikkmeter per sekund. De som er opptatt av tall, husker at dette kun er under halvparten av hvor mye vann som forsvant nedover Tovdalselva under flommen i 2017.
Fagfolkene i NVE har i beregningene brukt et klimapåslag på 20 prosent. Det betyr i praksis at de anser været for å være villere og våtere enn før, og tar konsekvensene av det. Hvor ofte Birkenes vil oppleve en 200-årsflom statistisk sett, er likevel vanskelig å svare på. Den kan komme til høsten, om fem år, eller om 300 år. Uansett gjelder det å være føre var.
Konsekvensene ved at neste flom kun er en halvmeter høyere enn sist, kan bli enorme. Vannet vil da stå godt over fabrikkgulvet hos Foss Bad. Hvor langt det vil trenge inn hos 3B Fibreglass ønsker vel kun ledelsen ved fabrikken å tenke på, og da med hensyn til å planlegge kriseinnsats best mulig.
Det at flomvollen er nødvendig, er det liten tvil om. Et alternativ er å flytte næringsparken et annet sted. Det kan godt være interessant for de mindre aktørene dersom det offentlige bidrar, men risikoen for at de større aktørene flytter ut av Birkenes kommune, må betegnes som stor. Hvor mye et tap av to store bedrifter koster Birkenes-samfunnet vites ikke, men dette er noe NVE ønsker å se på, og resultatet er unektelig spennende.
Spørsmålet blir til slutt hvem som skal betale for en flomvoll. Birkenes kommune har neppe råd alene. NVEs utsendte på folkemøtet torsdag spekulerte i om Staten kanskje kunne ta halve regninga. Kommunens del blir likevel stor, og kanskje er det næringslivsaktørene på Tollnes som sitter med løsninga for å få regnestykket til å gå i hop.
En forførende tanke er ideen om å legge riksvei 41 oppå flomvollen. Ved å gjøre et slik grep fordeler man kostnadene over flere budsjetter, og man kan se en ende på et mangeårig tema om å legge riksveien utenom sentrum av Birkeland. I utgangspunktet er det lite ønskelig å legge en riksvei gjennom turområdet ved Flakksvann, men når det først skal bygges en fem meter høy voll, hvorfor ikke? Politikerne i Birkenes bør i alle fall gjøre sitt for å avdekke om dette er en mulighet, også med tanke på øvrige myndigheter.
