Færre får arbeidsavklaringspenger. Aust-Agder topper statistikken.
I alt 3,6 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år får nå arbeidsavklaringspenger (AAP). Antallet er 0,6 prosentpoeng lavere enn for ett år siden.
Det viser tall fra Nav per desember 2018. I absolutte tall var nedgangen i tallet på mottakere på 16.700 – fra 140.700 i desember 2017 til 124.000 personer i desember 2018.
Fra 1. januar 2018 ble maksimal stønadsperiode for AAP redusert fra fire til tre år , og vilkårene for forlengelse ble samtidig skjerpet. I tillegg må man ha vært medlem i folketrygden i tre år å ha rett til å motta AAP.
– Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har det siste året gått spesielt mye ned som følge av regelverksendringene for arbeidsavklaringspenger som ble innført 1. januar 2018. Reduksjonen i antall mottakere er i tråd med hensikten til regelverksendringene, men nedgangen er noe større enn forventet, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.
Forklaringen på fallet var at det færre nye mottakere av AAP i 2018 sammenlignet med året før. Samtidig gikk flere ut av ordningen, og det er den viktigste grunnen til nedgangen. Vel en av tre (36,8 prosent) som ikke lenger får AAP, fikk uføretrygd et halvt år etter.
I løpet av 2018 har det blitt færre mottakere av AAP i alle fylker. Aust-Agder er fylket med størst andel av befolkningen i alderen 18 til 66 år med AAP (5,4 prosent), mens Akershus har lavest andel med 3 prosent.
Nedgangen er størst i Østfold med hele 21,7 prosent. Deretter følger Finnmark med 20,8 prosent nedgang.
