Rektoren mener dysleksien har vært ett av hans største fortrinn.
Et møte på rektors kontor gir nok et lite tilbakeglimt til ungdomstidens opplevelser. Men dagens møte er av avgjort av det hyggelige slaget, og det står ikke noe i meldingsboka, når man etter en god time forlater kontoret. Men notatboka er full av ord, og hodet fullt av tanker.
Rektor på Valstrand skole, Arnold Aas, har som hovedfilosofi i sitt arbeide at elevene alltid vil strekke seg mot å gjøre ting best mulig, dersom forholdende ligger til rette for det. Det samme gjelder voksne.
-Det er en grunnleggende for alle mennesker at vi søker å gjøre det som gir best resultater for oss. Når man ikke får det til, er det sjeldent eller aldri viljen det står på, mener Aas. Det kan derimot være mange og ofte utfordrende årsaker til at man ikke får ting til. Alle vet at en natt med dårlig søvn, kan vær nok for de fleste av oss til at vi ikke kan gjøre ting optimalt og så godt som man hadde ønsket. Jeg har det i alle fall slik, sier han med et selverkjennende smil.
Lang fartstid
Arnold Aas har hatt oppveksten i Arendal, og etter mange år i Tvedestrandsområdet, er Arendal igjen bosted. Videregående ble gjennomført med High school i USA, og etterpå ble det lærerskole på Hamar. Lærergjerningen er utført i Tvedestrand, Åmli, Arendal og på folkehøyskolen på Risøya.
– Det mest spesielle var nok årene i Åmli hvor jeg var lærer for ungdom på en barnevernsinstitusjon. Der kunne det gå litt varmt for seg av og til, men det har vært en verdifull erfaring å ta med seg. Etter opplevelsene fra den tiden, er det få utfordringer i skolen som skremmer meg, sier Aas.
Når han ikke er på Valstrand, er det familie og jakt som gjelder. Det er vel ikke så mange rektorer i den norske skole som har omkring femti elg på samvittigheten.
Mot mange odds.
Arnold Aas forteller villig om sin egen oppvekst og skolegang. For en ungdomstid med dysleksi var den var nok ikke alltid helt enkel.
– Jeg har såkalt visuell dysleksi som gjør at jeg hadde problemer med lesing og skriving, spesielt lange ord. Men dysleksien har også vært et av mine største fortrinn. Jeg har hatt skoen på, og vet hvordan det kjennes. Og så ble det kanskje litt sånn at det jeg lå bak med i lesing, lå jeg foran med i regning og matematikk, sier Aas.
Han forteller om en mor, som til tross for dysleksien gav han leselyst og en bestemor som nok kunne det meste av både bibel og salmeboka og Terje Vigen utenat, og en praktisk far som fikk han til å beherske både motorsag og muskedunder.
– Til tross for dette handicapet, har jeg alltid likt å gå på skole. I ettertid ser jeg jo at det skyldes gode lærere som klarte å formidle stoffet. Mange av lærerne mine hadde dessuten et varmt hjerte og de så meg og mine medelever. Det er helt avgjørende for et menneske å bli sett, forteller Aas.
Etter hvert fikk han også kompenserende hjelpemidler. I 1990 var Arnold Aas en av de første som fikk datamaskin gjennom hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder. En bærbar Toshiba datamaskin med rød plasmaskjerm ble til stor hjelp. Han tør ikke tenke på hvor mye den kosta etter dagens kroneverdi. Men den ble til stor hjelp.
– Jeg ble faktisk den første lærerstudenten i Norge som avla eksamen i norsk på PC, sier rektor.
En hverdag uten krenkelser
På Valstrand ungdomsskole har rektor Arnold Aas visjon om at alle skal respektere hverandre og at krenkelser ikke skal forekomme.
-Der hvor mange mennesker er samlet, vil det lett kunne oppstå konflikter. Vi jobber for at eventuelle konflikter skal løses raskest mulig og at ingen skal måtte leve med krenkelser eller mobbing. Jeg mener elever og voksne på Valstrand ønsker å strekke seg mot en hverdag uten krenkelser.
– Uten å ta munnen for full, tør jeg si elevene ikke føler seg krenket av voksenpersoner på vår skole, sier Aas.
– Hvordan tør du si det så tydelig uten forbehold?
– Vi har to elevundersøkelser i året, og der avdekkes mye. Resultatet viser at det er et godt miljø blant elevene, og det er ikke noe som tyder på at noen føler seg spesielt krenket av voksenpersoner i skolemiljøet, så det tør jeg si.
– Inne i mellom oppstår det situasjoner mellom elever, hvor en eller flere føler seg krenket. Vi har regelmessige «medarbeidersamtaler» med elevene. Dette – sammen med undersøkelsene gjør meg trygg på at vi kan fange opp konflikter og raskt jobbe for å løse disse, sier Aas.
– Dessuten er det en god styrke hos elevene på Valstrand, er at de ofte er flinke til å si i fra dersom noe er ugreit for dem selv eller sine medelever.
Når de kan
– Det var gode holdninger blant både elever og voksenpersoner da jeg kom hit. Alle voksenpersonene er utrolig positive og dedikerte, og jeg har aldri vært på en plass med en så ensartet positiv innstilling som her, sier Aas og mener at det skyldes en ting: Menneskene sjøl.
– Grunnsetningen min i samarbeid er at både foreldre, andre voksenpersoner, lærere og elever gjør det bra – når de kan. Da gjelder det å legge forholdene til rette for den enkelte, sier Aas og mener at 80 prosent av atferdsproblemene skyldes faglige utfordringer. Det er ofte snakk om gale – oftest for høye forventninger.
– Det at noen ikke har viljen til å gjøre ting bra, er en misforståelse. Alle vil selvfølgelig gjøre ting bra, om de kan. Det kan være mange grunner til at man ikke kan, og da gjelder det å tilrettelegge slik at den enkelte kan beherske oppgavene som blir presentert.
– De fleste vil så gjerne. Da må forventninger og oppgaver være på et nivå som den enkelte kan leve opp til, sier Aas og understreker at det gjelder i alle livets situasjoner – både hjemme, på skolen og på andre sosiale arenaer.
– Men det er vel en utfordring å få den svake opp, og den sterke enda lenger opp?
– Med min filosofi eller pedagogikk gjelder det å få maksimalt ut av den enkelte. Selvfølgelig skal vi tilrettelegge både for den svake og den sterke men på Valstrand er det 160 elever som skal nå nettopp sitt potensiale, sier Aas.
Interesse – leksehjelp
– Av forskjellige grunner er det ikke alltid så lett for foreldre å bidra med leksehjelp. Hvordan kan skolen utjevne denne skjevheten?
– Det beste foreldre kan bidra med er interesse og engasjement og heie på viktigheten av å lære. Undersøkelser viser at foreldrenes leksehjelp er av mindre betydning enn positiv holdning til skole og lærere. Det som betyr mest er at den enkelte elev får oppgaver tilpasset den enkeltes nivå, sier Aas
– Og så har fellesskapet med andre elever og relasjon til lærerne stor betydning. Da er det ikke nødvendigvis snakk om den superjoviale læreren, men den du kan stole på, bli sett av, som er tillitsskapende og stiller realistiske krav, sier Aas.
Refleksjon
Samtalen munner ut med litt refleksjon. Det blir en slags pyramide som sier at lærerne må ha det godt, dersom elevene skal ha det godt. Og det smitter videre i Birkelandssamfunnet.
Dersom ungdommene har det godt og er i balanse med seg selv, medelever og voksenpersoner på skolen, så vil det påvirke stemningen i heimen. Rektor både ser, og forstår denne sammenhengen og vil fortsatt ha fokus på et godt arbeidsmiljø, både for voksenpersoner og elever på Valstrand skole.
